Det var en mann og en kone som hadde pliktarbeid i kongsgården hver dag og da satt den vesle jentungen deres, datteren, hjemme alene i en jordkoie borte ved skogen. Hun skulle lage mat til de kom hjem.
En dag var det ikke mer mat i huset enn lite grann byggmel. Det tok hun da og knadde til deig og laget tre kaker som hun bakte i asken. Som hun skulle snu den første kaken, trillet den ned av hella, ut av døren, nedover bakken og helt ned til bekkekanten. Jenta sprang etter, men hun kunne ikke finne den igjen. ”ja, det får være min kake,” tenkte hun, ”far og mor skal ha de to som er igjen.” Men da de andre kakene skulle snus, gikk det som med den første, de trillet av sted. Jenta sprang etter, hun var så lei seg for at foreldrene skulle gå sultne til sengs. Så gikk hun og lettet og letet til hun kom så langt inn i skogen at hun ikke kunne finne veien tilbake. Mørkt ble det og så satte hun seg på en trerot og gråt.
Da kom det en liten, grå hund fram og gjorde seg så blid. ”Klyv opp i treet du og sett deg til å sove der, jeg skal passe på at det ikke hender deg noe. Jenta var glad for at hunden hadde kommet og så klatret hun opp i treet og sovnet der.
Om morgenen kom kongen forbi. Han så den vesle jenta som satt i treet og tok henne med til kongsgården. Hun hadde en gammel gyldenstykkets kjortel på som moren hennes hadde fått i kongsgården, derfor trodde kongen at hun var av høy ætt. Så ba han dronningen, moren sin, om å oppdra henne som et kongebarn. Hunden ble også med i kongsgården og holdt seg alltid ved jenta.
Da hun vokste til ble hun så vakker og ven at ingen hadde sett maken. Kongen ville ta henne til ekte, men da gammeldronningen forsto det, ble hun så sint at hun plaget jenta på alle måter for å bli kvitt henne.
Dronningen hadde alltid trodd at jenta var fattigmannsbarn. Kongen brydde seg ikke om det mor hans gjorde, men befalte at de skulle lage til bryllup.
En dag kom kongen og dronningen og sa at hun skulle være med og se på rommene som var satt i stand til bryllupet. Da sa hunden: Pass godt på deg selv for dronningen vil sette deg på prøve for å se om du kommer fra godt folk. Derfor skal du alltid gå midt etter teppet og ikke rose noenting, men late som det ikke er stort verdt. Det siste rommet du kommer til er brudekammerset. Der vil du synes at du ser de kakene du mistet i skogen komme trillende framfor foten din. Da vil du begynne å le og de spør deg hva du ler av. Du skal svare at slike senger har drengene til far din.
Da jenta kom inn i rommene var det så gildt at det lyste lang vei. Fra den ene døren til den andre lå det teppe av silke med gullblomster og sølvblomster på. Jenta syntes nesten ikke hun kunne sette foten på teppet, men hun husket hva hunden hadde sagt og gikk stolt midt på teppet. Og alt det dronningen viste henne slo hun bare på nakken av og lot som om hun hadde sett bedre.
Sist kom de til bruderommet og det var det gildeste av alle. I det samme jenta satte foten over dørstokken, kom kakene trillende fram for henne og bort under brudesenga. Så kunne hun ikke holde seg, men måtte le. Hva er det du ler av?, spurte dronningen skarpt. Jeg ler av den stakkarslige brudesenga. Slike senger har drengene til far min, svart jenta. Ja, da må far din være en mektig mann, sa dronningen.
Så holdt de bryllup og kongen var så inderlig glad i den unge dronningen sin. Men en vakker dag sa gammeldronningen: Nå skal vi ri og se til foreldrene dine. Jenta kunne ikke svare annet enn ja, men hun ble ille ved og sprang ut til hunden så fort hun kunne komme fra. ”Ja, nå sitter jeg fint idet. Du ga meg gode råd du, sa jenta, men nå vil dronningen besøke foreldrene mine og de bor jo i en fattig jordkoie i skogen. Bry deg ikke om det, sa hunde, det skal nok gå bra. Du skal be kongen om å få tolv av mennene hans, seks som blåaser horn og seks som blåaser i lur. Når de stiger til hest kommer jeg og vil være med. Men du skal jage meg bort; så ber kongen for meg og siden går det godt alt sammen.
Så satte de seg til hest og da kongen løftet opp den unge dronningen i salen, kom hunden og danset framfor hesten. Der er den hunden igjen, aldri kan man bli kvitt den. Jag den inn, sa dronningen. Å stakkar, den er så glad i deg. La den få være med, sa kongen. Så sprang hunden først og jenta red etter. Først bar det igjennom ulende, men så kom de ut på en stor vei. Lenger framme var dne brolagt med messing. Da ropte gamledronningen og spurte: Hvem er det som har denne veien? Du skal si far min, sa hunden. Det er far min det, sa jenta. Ja, nå kommer vi snart til et slott, sa hunden, og når vi er så nær at du se rporten skal du be mennene blåse. Så kommer det ut en gammel konge og en gammel dronning. Du kaller dem for far og mor og de kaller deg for datter.
Så kom de til et stort slott og da de kom til porten ba jenta at mennene skulle blåse i horn og lur. Så gikk porten opp og ut kom en gråhåret konge og dronningne hans. Å god dag far, god dag mor, jeg er så glad for å se dere igjen, ropte jenta og sprang av hesten. Å god dag datter vår, vi har ventet deg så lenge, sa de gamle og det var en glede og en herlighet over al måte. Gamledronningen var angerfull fordi hun hadde vært så slem mot svigerdatteren. Men om kvelden da jenta skulle tre dansen med kongen, kom hunden og gjorde miner til henne at hun skulle følge med. Så kom de inn i et rom det hang et sverd på veggen. Vil du nå gjøre for meg det jeg har gjort for deg, spurte hunden. Ja, det vil jeg så visst, svarte jenta. Da skal du ta sverdet og hogge hodet mitt av, sa hunden. Jeg har ikke hjerte til å fare slik med deg, sa jenta. Jo, det er det eneste gode du kan gjøre for meg, sa hunden. Så måtte hun gjøre det og i stedet for hunden sto det en jomfru der. Nå skal du ha takk, sa hun, jeg kunne ikke frelses fra trolldommen på annet vis enn at den som tok livet av meg, var glad i meg. Jeg er datteren her på slottet og nå skal vi være søstre. Jeg skal ta foreldrene dine til meg.
Så gikk de inn og danset til dagen lyste. Siden reiste kongen og dronningen hjem igjen og levde godt og vel i alle sine dager.