For en utrolig trist nyhet å få vite at Tone Idunn Bolstad har gått bort. Hun har vært en usedvanlig forteller for det norske fortellermiljøet. Når jeg tenker etter så var det underlig følelse da hun ikke kunne undervise, det lå en undertone i kommunikasjonen som tilsa at det var noe alvorlig, men jeg tenkte det var vel bare en pause hun trengte, noe forbigående, og så ville hun være tilbake.

Tone hadde et unikt undervisningsopplegg for å hente ut ukjente røster av en fortelling og hun var en virkelig kunstner med en klar og tydelig signatur i sine fortellinger. Mange ganger var hun nær en indre monolog. Hennes usedvanlige dype klang i røsten ga fortellingene uvante vendinger. Og så hadde hun humor, hvilket ikke var det første man tenkte på når man traff Tone som framsto som en stille og alvorlig, dypttenkende og fintfølende forteller. Det var alltid mye lettere å treffe Tone, framfor å snakke med henne på telefonen. På telefonen hendte det jeg ble redd henne, for jeg var redd hun skulle misforstå meg og hive på røret. Men egentlig var hun full av gode vendinger som førte til at jeg kunne sitte og humre i flere dager etterpå.

Det aller første minne jeg har av Tone er at jeg måtte hjelpe henne å bære opp barnevogna i en smal gang på vestbanen, der studiene lå den gangen. Tone bodde på Nesodden og hadde fått barn, men som det forbilde hun var, var det ikke snakk om permisjon. Tone ble sur på oss studenter, med det gikk fort over. Den gangen feilet vi jo alle svært så ofte. Vi hadde stor respekt for Tone, for det var hun som hadde gjort det. Hun var den første, for oss, som gikk ut med et kraftig mot og kalte seg forteller. Og uten henne hadde det kanskje ikke blitt studier i muntlig fortelling og fortellerkunst. Ideer som hun ga generøst til det som i dag kalles HiOA og som la det første grunnlaget for studiene i muntlig fortelling og fortellerkunst. Hennes hovedfag ved teatervitenskap ved UiO la et grunnlag for hvordan man skulle forme studieplaner i fagområdet og som senere ble kopiert av både andre høgskoler og også inn i VGS.

Tone flyttet til Horten, men vi ble invitert dit. Hun startet sitt eget fortellersted som vi opptrådte på, hun hadde sitt eget verksted som vi andre misunte henne. Og derfra produserte hun unike stedspesifikke opplevelser som hun uredd tok lytterne med inn i.

Jeg kan ikke forstå at Tone er borte!

Det ligger noen få videoglimt av Tone på youtube, eller du kan lese hennes tekster på hennes side her.

Comments

comments