Det var en gang en konge som var gift med en dronning og sammen hadde de en datter. Da datteren nådde en voksen alder, ble kongen og hans dronning og datteren drevet på flukt ut av kongeriket. De bestemte seg for å flykte til det landet hvor dronningen kom fra. På veien ble de overfalt av røvere. Kongen kjempet for å beskytte sin kone og datter og de klarte å rømme inn i en skog. Kongen selv ble drept og frastjålet alt han hadde på og bar med seg.
Dronningen så alt dette og hun og datteren flyktet videre til de ikke lenger orket å bevege seg. De satte seg i skyggen av et tre fylt med frykt og sorg.
På samme tid var det en annen mann og hans sønn som dro ut i skogen på jakt. Faren fikk øye på sporene til dronningen og datteren og sa til sin sønn: «Min sønn, det ser ut som om det er kvinner som har vandret her. La oss følge fotsporene og om vi finner disse to kvinnene, skal du gifte deg med den ene. Du kan velge den du ønsker.»
Sønnen svarte: «Far, det ser ut som den ene har litt mindre føtter enn den andre. Den ene er nok yngre enn den andre. Jeg tar den som har minst føtter. Og om det er slik at vi finner to kvinner, syns jeg du skal ta den andre til kone.” Faren svarte da: «Hva mener du? Din mor var min himmel og jord. Når jeg har mistet en slik god kone, hvordan kan du tenkte deg at jeg orker å ta meg en ny kone?” «Far», sa sønnen, «et hjem er tomt uten en kone. Så jeg ber deg om å gifte deg en gang til, med den kvinnen jeg har valgt til deg.» Faren gikk med på dette. Dette sverget de begge på, det løftet skulle de holde.
Så fulgte de fotsporene. De fikk øye på kvinnene, de så hvor vakre de var og red sporenstreks mot dem. Dronningen på sin side, trodde det var røvere, reiste seg og skulle til å flykte videre.
Men datteren sa: «Det er ikke noen grunn til å flykte. De to mennene der er ikke røvere. De er kledd som jegere og er nok her for å jakte.»
Faren steg ned fra sin hest og henvendte seg til dem: «Kjære dere, frykt ikke. Vi er her for å jakte. Fortell oss hvem dere er. Hvorfor er dere her? Fortell oss deres historie, det smerter oss å se dere fortapt på dette øde stedet.”
Dronningen sukket og med en blanding av skam og sorg fortalte hun det som hadde skjedd. Jegeren og hans sønn hjalp kvinnene opp på hesteryggene og sammen dro de til byen.
Nå viste det seg at det var dronningen som hadde de minste føttene og med tiden giftet hun seg med sønnen til jegeren. Og faren giftet seg med datteren. De kunne ikke bryte det løftet de hadde gitt.
Dermed ble datteren svigermoren til sin egen mor og moren svigerdatteren til sin egen datter. Hvert par fikk barn. Dilemmaet er: hvilken slektskap er det mellom barna?