Det var engang en far og hans sønn som var ute og red i skogen på jakt. Mens de red slik, fikk faren øye på noen fotspor. Han studerte dem og sa: ”Sønn, dette må være fotavtrykk av noen kvinner. La oss følge dem og hvis vi finner to kvinner, skal du få gifte deg med den du liker.” Sønnen svarte: ”Far, det ene fotavtrykket er mindre enn det andre. Altså må den ene være større enn den andre. Jeg tar den med de minste føttene, for hun bør jo være datteren. Mens den med større føtter, bør være eldre og er den rette konen for deg.” Da sa faren: ”Hva mener du sønn? Din mor og min kone er død, tror du at orker å ta en ny kvinne etter det?” Men sønnen sto på sitt: ”Far, du er ensom uten en kvinne ved din side. Et hjem trenger to mennesker som elsker hverandre og som kan ta seg av hverandre. Jeg insisterer far”.
Så ble det slik, far og sønn sverget på at sønnen skulle ta henne med de minste føttene og faren skulle ta kvinnen med de største føttene. De fulgte sporene og kom frem til to vakre kvinner. Og ganske riktig det var en enke med datter. Faren og sønnen brakte de med seg hjem, noe de to gladelig ble med på. Nå var det slik at moren hadde de små føttene og datteren hadde de store føttene. Og fordi far og sønn hadde sverget, giftet sønnen seg med moren og faren med datteren. Ettersom tiden gikk fikk begge parene barn!
Når barn ble født til far og datter og mor og sønn, hvilket slektskap hadde da disse barna med hverandre?