Bloggen er framover konsentrert rundt fortellerforestillingen 23.27. Fortellerforestillingen har premiere på fortellerfestivalen i Oslo 23. Mars 2017 og du kan lese mer om det her.

Det å skape en forestilling er en blanding av å være i en bestemt flyt, men også kunne holde fast på noen elementer som blokkerer, referer og reflekterer denne flyten. Når man lager en fortellerforestilling handler det også om å gi lytterne noen tolkningsverktøy. Lytterne foretar en evaluering når de lytter og der trenger de noen knagger til å kunne reflektere inn sitt eget liv.
Mye av materialet består av norrøn diktning, dette kjenner ikke nødvendigvis lytteren til. Jeg vet at jeg mange ganger har undervurdert lytteren her. Jeg må både aktualisere materialet i forhold forestillingens ramme som handler om min sønns død, men også relatere det til en samfunnsmessig kontekst.

Frigg er en norrøn gudinne som ikke har en så fremtredende rolle i mytologien, utover at hun er aktiv for å sørge for at sønnen og guden Balder ikke dør. Frigg er den sørgende moren, hun som opplever at sønnen Balder åpner portene til Hel og dermed en igangsetter av verdens undergang. Samtidig er ikke Frøya en blek jomfruelig mor som Maria. Der Frøya representerer den før kristne religionen med eros sterkt tilstede, ønsker kristendommen å ha seg frabedt det erotiske og skaper da en skygge av en kvinne uten snev av sensualitet. Men de er begge mødre som mister sine sønner.

Frøya gir ikke opp, hun har håp om at Balder skal overleve smaken av døden og komme tilbake. Myten om Balder er tolket som et bilde på året som går. Balder er våren som alltid kommer. Myten ligner da den greske myten om Persefone og Frigg kan kanskje sammenlignes med Persefones mor, fruktbarhetens gudinne Demeter. Demeters sorg er den kalde vinteren hvor man ikke kan høste. I det perspektivet kan kanskje sorg sees på som en naturlig del av en livssyklus.

Comments

comments