Mange av fortellingene, kanskje de fleste, i denne samlingen, kjenner man fra andre samlinger. Men de har noen nye vendinger, påvirket av den sammenhengen de skulle brukes i. Flere av fortellingene er det man senere vil kalle for skjemteeventyr.
Franske Jacques de Vitry levde ca 1160 – 1240 og var både prest, biskop og senere kardinal.
Her kommer tre av fortellingene fra samlingen oversatt av meg:
En desperat mann satte fyr på det hellige tempelet til Diana. Da han ble spurt om hvorfor han gjorde dette, svarte han følgende:
Siden det aldri ble lagt merke til meg for mine gode handlinger, ville jeg bli det for mine onde. Før var jeg ukjent, nå snakker alle om meg.
Fortellingen for meg til å tenke på Hjalmar Söderbergs ord fra Doktor Glas:
Man vill bli älskad, i brist därpå beundrad, i brist därpå fruktad, i brist därpå avskydd och föraktad. Man vill ingiva människorna någon slags känsla. Själen ryser för tomrummet och vill kontakt till vad pris som helst.
Følgende fortelling finnes det mange varianter av i samlingen og her hjemme kjenner vi den som ”kjerringa mot strømmen” som jeg presenterte i går.
En mann var gift med en kvinne så motsatt alt at hun alltid måtte gjøre det motsatte av hva mannen ba henne om. En dag hadde mannen bedt middagsgjester komme til et måltid. Bordet de skulle spise ved var plassert i i hagen, nær en elv. Hans kone satt med ryggen mot vannet og litt bortenfor bordet, mens hun så på gjestene med et uvennlig ansikt. Hennes mann ba henne om å vise høflighet ovenfor gjestene og sa: kom nærmere bordet. Men hun, som sedvanlig, skjøv stolen lenger bort og nærmere kanten av elven. Mannen la merke til deg og sa litt hissig: Kom hit! Nærmere bordet. Hun svarte med å skyve stolen kraftig bakover og falt dermed ned i elven. Mannen forsøkte desperat å finne kvinnen litt lenger opp i elva. Gjestene spurte han om hvorfor han lette ovenfor der hun hadde falt ut i og ikke nedenfor. Mannen svarte: Min kone måtte alltid gjøre det motsatte og jeg er sikker på at hun flyter mot strømmen.
Her kommer den tredje, en liten godbit syns nå jeg.
En meget lat tjener ønsket ikke å forlate sengen om natten. Hans herre ba tjeneren om å stå opp og sjekke om det regnet. Tjeneren ropte på vakthunden som kom inn og han kjente på dens pels som viste seg å være våt. Tjeneren svarte sin herre: Det regner ute.
Herren ba han stå opp og sjekke om ilden fortsatt brant. Tjeneren ropte på katten som pleide å ligge framfor ovnen. Katten var varm og tjeneren svarte: Ilden brenner fortsatt og det er mer enn varmt nok.
Da hans herre sto opp, fikk han øye på døren som hadde stått åpen hele natten og han spurte sin tjener om hvorfor han hadde latt den stå åpen. Tjeneren svarte: Hvorfor skulle jeg lukke den om kvelden når jeg likevel må åpne den om morgen?