Jeg hadde en samtale med min studieleder i dag angående MF2 eksamen hun overvar i går. Selv har hun arbeidet med verdensteatret, så noe scenisk kompetanse har hun. Det som fascinerte henne og som de hadde søkt å løse scenisk i teatret var den filmatiske egenskapen muntlig fortellerkunst har. Vel, som forteller vil jeg vel si at det egentlig er omvendt, filmkunsten har noen fortellertekniske kvaliteter. Uansett nok om det. Evnen til elegant å hoppe logisk mellom scener, fram og tilbake og zoome inn på detaljer, framfør lytternes indre øye finner du kun i den muntlige fortellerkunsten. Det finnes sceniske former som gjør forsøk på å oppnå dette, men som ikke gjør det like troverdig som den muntlige fortellerkunsten.

Evnen til å skape indre bilder er en klisjemantra blant fortellere, men den er særdeles viktig, da dette er en egenskap som er vanskelig å finne i andre kunstneriske uttrykk, og alle ulike former som kaller seg ”storytelling” er ikke kjennetegnet med denne viktige egenskapen. OK, du finner det i opplesning av bøker vil noen si, men da har du ikke klikket. Tom Maguire nevner det viktige klikket i sin bok om muntlig fortellerkunst som et sceneuttrykk. Klikket er det fortelleren finner i møte med lytterne. Det er et bilde, en handling som ikke lå der før fortellingen ble fortalt, som kun oppstår i møte med lytterne og som da hører hjemme i fortellingen som en helt naturlig del. Ben Haggarty nevnte et eksempel på dette for mange år siden. Han fortalte det sumeriske eposet Gilgamesj og i en scene hevner en gudinne seg på Gilgamesj og Enkidu (hans gode venn), hun har sendt ned himmeloksen for å drepe disse to mektige mennene. Men de makter å drepe oksen. Gilgamesj river av et lår som han hiver mot gudinnen som har stått og sett det hele. Det som Ben da oppdaget framfor lytterne var at det blodige låret treffer gudinnen i skrittet slik at hun blir blodig og da uttaler hun: ”Dette er den månedlige hevnen mot alle menn for all framtid.” Nå hører dette helt naturlig hjemme i eposet.

Det som skjer når du forteller for lyttere, er at du som forteller lytter til fortellingen gjennom deres øyne, om man kan si det på den måten.

Comments

comments