Kilde: Aino folk – tales, av Basil Hall Chamberlain, London 1888
Det var en vakker kvinne som var bort lovet til en mann. Ennå hadde de ikke vært sammen. Likevel ble kvinnen med barn. For en dag da hun sov, skinte solen på henne gjennom et hull i taket og på den måten ble hun gravid. Men dette visste hun ikke og kvinnen kunne ikke forstå dette og alle mente at hun vært med en annen mann. Han som skulle bli hennes mann, ble meget sint. Men heller ikke han kunne forstå hvordan det kunne ha seg at hun var gravid.
Da hun fødte, fødte hun en slange. Hun skammet seg veldig. Hennes mor tok den lille slangen ut og sa med tårer i øynene: «Hvilken gud har gjort dette mot min datter? Først gjort henne gravid og sørget for at hun fødte en slange. Vi kan ikke beholde denne slangen. Den guden som gjorde dette, kan beholde slangen.» Så kastet hun slangen vekk og den gamle kvinnen gikk inn.
Det hørtes barnegråt utenfor. Den gamle kvinnen gikk ut for å se. Det var det et vakkert barn. Den gamle kvinnen bar det inn. Den unge kvinnen som hadde født, gråt av glede. Barnet vokste opp til en ung mann. Han ble den aller beste jeger og en rik mann.
En natt hadde kvinnen en drøm. I drømmen var det en stemme som sa: «Jeg er en gud. Jeg har gitt deg dette barnet fordi jeg elsker deg. Den dagen du dør, skal du bli min kone. Vår sønn vil få mange barn.»
Ikke lenge etter døde kvinnen. Hennes sønn giftet seg og fikk mange barn.
Fortalt av Penri, 21. juli, 1886.

Comments

comments