Det var et år det var forbudt å kritisere andre. Om noen kritiserte noen ville man dø.
En dag dro Mba-Soamba, haren, til siden av en vei. Han klatret opp på en en stor stein og begynte å dra vekk ugresset. De som passerte han, hilste på han. Når de hilste, svarte han: “Vi har bestemt oss for å dyrke auberginer på denne steinen.” De forbipasserende nikket, men kunne ikke la være å si: “Vi vet vi ikke skal kritisere andre, men ingen kan dyrke grønnsaker på en stein!” Den som sa dette ville straks dø. Haren, vel han kunne samle kjøttet fra det døde dyret og han spiste det sammen med sin kone og sine barn. På den måten drepte han nesten alle dyrene i skogen.
Men Kango, perlehøna, forsto hvorfor haren var så lykkelig og sverget på at hun skulle lure han. Hun laget sheasmør, fylte en tallerken med deet og gikk til haren. Hun hilste han og haren svarte: Vi har bestemt oss for å dyrke auberginer på denne steinen.” “Og vi har bestemt oss for å gå til Silmise for å klippe håret.”
“Vi vet vi ikke skal kritisere andre, men hvordan er det mulig med skallet hode å klippet håret?”, sa haren. Og i det same var haren død.