En kjøpmann dro en gang ut på ferd med et esel og et muldyr, og begge hadde ei stor bør på ryggen.
Eselet klarte seg bra så lenge vegen var flat, men da det bar oppover bratte fjellet, ble børa for tung for det. Det tigget og ba muldyret, som var så mye større og sterkere, om å ta litt av børa. Men muldyret svarte ikke, bare gikk på.
Om en stund falt eselet død om på vegen; det hadde slitt seg i hel. Kjøpmannen visste ikke annen råd enn å lesse hele den børa også opp på muldyret, og han flådde eselet og la skinnet av det på toppen.
Muldyret stønnet under den svære vekten, men det sa til seg selv: “Dette er lønn som fortjent. Nå fikk jeg dobbel bør å bære fordi jeg ikke ville hjelpe eselet da det ba meg om det.”

Comments

comments