Det var engang tre fattige sultne menn som klatret over en mur for å stjele noen epler som hang på den andre siden av muren. Men de laget såpass mye bråk at husets eier kom ut og tok dem på fersken.
Tyvene var ikke sene om å forklare seg. Den første mannen sa at han overhodet ikke stjal noen epler. Han hadde bare vandret på kanten av en mur. Men det hadde kommet en kraftig vind og blåst han ned. Ja, til og med blåst et eple ned i hånda på han.
Den andre mannen sa: ”Og jeg, jeg var nede ved kaia og fisket når en kraftig vind reiste seg fra havet og kastet meg over denne muren. Her våknet jeg på bakken under dette epletreet.”
Den tredje mannen forklarte opprømt at det måtte ha vært den samme vinden som blåste han bort fra et skips mast og opp i toppen av dette epletreet.
Nå var den rike mannen sint, han så opp på den fjerde mannen som satt i treet og spurte: ”Jeg antar at du også har en stor løgn å fortelle om hvordan du havnet i dette treet.”
Den fjerde mannen sa: ”Nei, jeg er kun en enkel nattergal, som er klar til å synge sin kveldssang.” Haka datt ned på den rike mannen, og det samme skjedde med hans venner fordi de visste at han kunne ikke synge i det hele tatt. Den rike mannen sa: ”Vel, hvis du er en fugl så bevis det, syng din sang.” Det gjorde den fjerde mannen. Men det var falskt at den rike mannen måtte holde seg for ørene. Han ropte ut at det var det verste han hadde hørt i hele sitt lange rike liv. ”Vel”, sa mannen i treet, ”dine epler er ikke av det beste slaget de heller.”
De andre mennene ventet i frykt på den rike mannens reaksjon. Men han brast ut i latter, og takket dem for å ha fortalt han disse fantastiske fortellingene. Han sa de ikke lenger trengte å gå sultne, for de hadde gaven å fortelle fortellinger. Og slik ble det. De vandret rundt i verden og fortalte fortellinger. Denne var en av dem.