Jeg skylder bloggen noen innlegg, slik som hva skjer framover, men det får vente til i morgen. Jeg er lei av å reise og om ikke lenge skal jeg helt til Canada. Hvordan skal det gå?
Uansett, jeg tuslet meg langsomt fra pensjonatet i dag til t-banen. Tok T-banen til flyet, men banen inneholdt flere pauser fordi den egentlig ikke gikk rett til flyet. Dette er komplisert og orker ikke å gå i detaljer her. Så var det kø på flyplassen og omsider ombord i to fly på rappen, med avsluttende buss hjem. Dette mens jeg satt og sto og leste ferdig Snømannen. Jeg ble faktisk deprimert over at jeg ikke hadde mer lesestoff og det var kanskje det som gjorde reisen uutholdelig.
Forestillingen i går gikk sånn passe. Å sitte og øve på et bitte lite rom egnet seg ikke i forhold til det jeg skulle gjøre. Den første fortellingen jeg fortalte var ny og jeg var helt lammet da jeg ikke fikk den til å leve i rommet. Jeg skal fortelle den under festivalen også, men da på norsk.
Her følger to klipp fra forestillingen i går, det ene fra den nye fortellingen og det andre fra avslutningsfortellingen som du får i sin helhet. Forestillingen foregikk på den danske instituttet, i et veldesignet rom, for dansker kan jo dette med design.
Du kommer vel på festivalen?