Denne fortelling er om en som ikke har vett til å gi seg. Og selv om fortellingen er utenfor en tid av vår, er den likevel aktuell. Å være utsatt for en slik forfølgelse er noe som er på tvers av medier, det kan være at det er enda mer påtrengende nå enn tidligere.

Dette sagnet er litt mer i “Boal ånd”, all endring begynner med å styrke den som blir undertrykket.
Kilden til denne fortellingen: 0. T. OLSEN, NORSKE FOLKEEVENTYR OG SAGN SAMLET I NORDLAND
I en tid var den en ung kvinne i Hemnes som stadig var utsatt for de underjordiske. Spesielt var den en underjordisk mann som gjerne ville ha henne til ekte. Han var etter henne natt og dag. Og ofte ble hun hentet til hans hjem og der ble hun pyntet og det ble gjort stas på henne. Hun fikk med seg gaver hjem så alle skulle få se at hos han ville hun ikke lide noen nød. Han lå også med henne, og hun måtte love å gifte seg med ham. Men bryllupet fikk hun utsatt under alle slags påskudd.

Tilslutt var det så uutholdelig at hun måtte til presten, men det var ingenting han kunne gjøre for henne. Da var det å reise til en annen prest på Nesna. Ole og Elias som var på samme gård, bestemte at de skulle frakte henne over vannet. Da de satt i båten og rodde, hadde hennes frier også fått tak i en båt og han og noen andre underjordiske rodde ved siden av båten. Dette var kun hun som så dem. Hennes skysskarer Ole og Elias, kunne høre åreslagene og bølgeskvulp, men de så ingenting.

Randi, som hun het, var redd de skulle ta henne. Så Ole og Elias måtte surre henne fast i båten. De underjordiske sprang over i deres båt og prøvde å velte den. Ole tok børsa si og skjøt langs ripa på båten. Båten vippet i det det smalt, så Ole matte skyte på den andre siden også og da rettet båten seg opp.

Den andre presten kunne heller ikke hjelpe Randi. De bestemte seg for å reise til presten Erik Welløf, han hadde nemlig gått i skole på Wittenberg og kunne bruke svarteboka. De underjordiske fulgte med videre. Randi så og snakket med dem på reisen. Da de nådde land, sto presten der. Han visste hvorfor de var kommet. Han løsnet på Randis tau og tok henne med opp til prestegården. Han slo korsets tegn over henne og låste henne inn på et rom. Om natten måtte hun ligge ved fotenden til presten, slik at han kunne beskytte henne. Men hva enn som skjedde, om presten egentlig ikke kunne sin kunster, eller om han hadde glemt noe, er ikke godt å si. Da han hadde sovnet, kom frieren med sine hjelpere og tok Randi. Og da presten våknet, var hun borte.

På prestegården ble det gjort søk og de fant henne halvdød, pyntet som brud under låvegulvet. Nå var det ingenting som kunne stoppe presten, nå viste han sine kunstner. Han leste over henne, han satt ved henne når hun sov og etter tre netter hadde han fått henne løst fra de underjordiske. Og hele hennes brudestas ble til filler og ikke lenger kunne hun se de underjordiske.

Randi ble senere gift og levde et godt liv forteller sagnet.

Comments

comments