En reise

Her ser du bilder med dessverre dårlig oppløsning fra en tur til Hellas i 2002. Jeg vet det var 2002, for Isak er med og han kunne ennå ikke gå. Jeg reiste sammen med Marit Jerstad og slik jeg erindrer det, var det en herlig tur. Konferansen vi besøkte, var kanskje ikke det store. Men Hellas er varm og vakker og vi havnet på en øy med uteteater, som du finner så mange steder i Hellas. Det var en konferanse om muntlig fortellerkunst, et EU prosjekt som det virket som var rasket sammen i siste liten. For hva vi skulle gjøre der, var nokså uklart.

Men en ting husker jeg og det er synd jeg ikke har fått dem med på bildet. Det var en delegasjon tilstede, en delegasjon fra Bulgaria. De, altså delegasjonen, kom inn i rommet som en særdeles streng og alvorlig gjeng. Anføreren var en kvinne som så desto strengere ut. Da vi kom i samtale med dem, viste det seg at de representerte det statlige humor huset i Bulgaria.

Jeg ble kjent med gjengen. En kom på besøk til Norge og jeg fikk besøke dem og delta på deres festival. Festivalen var en konkurranse i å fortelle de beste vitsene hvor jeg var en slags æresgjest, og jammen måtte jeg også fortelle en vits som ble spontan oversatt. Gamle som unge deltok i festivalen og hadde forberedt et repertoar av vitser, eller lokale humoristiske fortellinger.

Noe annet som skjedde i Hellas var jeg ble kjent med Manya Maratou, en gresk forteller som jeg holder kontakten med nå og da og som jeg har truffet flere ganger opp igjennom årene.

Reiser, det er noe jeg savner, å gjøre ny bekjentskaper.