Det sies at om du gir noe, kan du få det dobbelte igjen. En rik kjøpmann ved navn Abd-el-Malik bestemte seg for å kvitte seg med hele sin formue. Han ga alt han eide til de fattige, fordi dette var likevel ikke noe han kunne bringe med seg videre da den dagen kom, som alltid kommer, som bryter alle sorger. Om natten fikk han et syn, framfor han sto det en fakir. Fakiren sa: “Jeg er din lykke og formue og den framtidige lykke. Nå som du av ren nestekjærlighet har gitt bort alt du eier til de fattige, vil jeg sørge for at du alltid er rik når du ønsker det. Jeg vil hver morgen stå framfor deg og om du ønsker det skal du slå meg på hodet og i det samme vil jeg falle ved dine føtter og bli til gull. Du skal ta så mye du trenger.” Slik ble det altså.
En morgen kom naboen Hajm på besøk. Mens han var der, kom synet. Abd-el-Malik grep stokken sin og slo til fakiren som falt sammen til gull. Han tok det han trengte, og han passet på å gi til naboen også. Da Hajm gikk hjem, var han i dype tanker. Og han kom fram til at det ville jo være enkelt for han å gjøre fakirer om til gull. Han inviterte alle fakirene i området til fest, og alle kom. Og i festens høydepunkt og alle gledet seg, grep Hajm en tykk klubbe og begynte fordele slag rundt på sine gjester. Fakirenes latter ble til skrik og dette tiltrakk politiet og en rekke mennesker som samlet seg rundt huset. Hajm ble brakt inn og prøvde å gjøre rede for sine handlinger. Han forklarte at han hadde sett det hos Abd-el-Malik, som da også måtte for retten. Men Abd-el-Malik sa Hajm var gal noe de allerede hadde bevis for og Hajm ble sendt til et hjem som kunne ta seg av slike som han.