Dette er en fortelling du finner i flere varianter; en fortelling som også har funnet nye variasjoner i vår tid. Fortellingen er enkel og talende og dermed lett å bruke i flere sammenhenger hvor det har funnet en ny intensjon og form.

Denne fortellingen er fra den jødiske samlingen «While standing on One Foot»

Det var Bremen by, 1930 tallet, og tegn på hat var allerede tydelige i byene rundt omkring. Det var soldater å se, soldater i brune uniformer, medlemmer av det nye partiet ledet av en som kalte seg for Adolf Hitler. Hakekors var malt på vegger og noen hadde til og med tegnet hakekors på de tyske synagogene. Unge mennesker marsjerte i flokk med stive bein som de sparket stivt opp.

En grå ettermiddag gikk en rabbiner trist gjennom gatene; alt ble fort endret så han. Han ble fylt med sorg med tanke på den tiden som ville komme. Han hadde håpet at de unge, i det minste de, ville snu seg bort fra den bølgen som nå raste igjennom landet.

På en åpen plass fikk han se to unge menn i de fryktede uniformene. Rabbineren kunne se at noe var på gang da de nærmet seg han. En av dem bar hendene som en skål med lokk, som om han bar noe dyrbart som vred og snudde seg for å komme løs. «Hva tror du jeg har i hendene?» sa den unge mannen.

Rabbineren så ned på den unge mannens hender. Han så en fjær stikke ut mellom fingrene. «Det er ikke vanskelig å se,» sa rabbineren, «du holder en fugl.» «Ja», sa den unge soldaten og fnøs av forakt og sinne. «Men er fuglen levende eller død? Om du svarer riktig vil ikke noe skje med deg eller din synagoge.» Den kloke rabbineren forsto at om han sa at fuglen var død, ville de slippe fuglen løs. Om han sa at fuglen var levende, ville de ganske sikkert drepe den. Uansett ville han svare feil og dette ville få følger. Hva skulle han svare?
Dette er en dilemmafortelling, så her kan lytterne diskutere rundt svaret.

Den vise rabbineren så rett på den unge mannen: «Du spør om fuglen er levende eller død? Det svaret ligger i dine hender.»

Comments

comments