Det var en gang en kvinne som kunne en sang og en fortelling. Men hun fortalte aldri fortellingen eller sang sangen til noen. Sangen og fortellingen følte seg fanget og kvalt i kvinnen. De ønsket friheten og de planla å rømme. Så en dag, da kvinnen sov med munnen åpen, spratt fortellingen ut gjennom hennes munn.
Den falt ut og skapte seg om til et par sko som sto ved døren. Sangen rømte
også, den ble til en manns jakke som hang på en henger over skoene.
Da kvinnens mann kom hjem fikk han se jakken og skoene, og han spurte kona:
«Hvem er på besøk?»
«Ingen», svarte kona.
«Men hvem er det som eier denne jakken og disse skoene?»
«Jeg vet ikke», svarte hun.
Mannen var ikke fornøyd med dette svaret. Han ble mistenksom, for han trodde kona holdt noe skjult for han. De begynte å krangle. Mannen ble rasende, han tok sitt sengetøy og dro til nærmeste tempel for å sove. Kvinnen forsto ikke hva som hadde skjedd. Hun la seg alene i sengen og stilte seg det samme spørsmålet om og om igjen: «Hvem eier denne jakken og disse skoene?» Forvirret og ulykkelig, blåste hun til slutt ut lyset og sovnet.
Alle lysflammene i byen pleide å samles i tempelet om nettene så fort de var blitt blåst ut. Her sladret de om dagens hendelser. Akkurat denne natten, var alle flammene der, alle bortsett fra en, som kom sent.
Da den omsider kom, lurte de andre på hvorfor denne var så sen. «I vårt hus, kranglet de til langt ut på natten,» sa flammen.
«Hvorfor kranglet de?», lurte de andre på.
«Når mannen ikke var hjemme, dukket det opp en manns jakke og et par sko, som mannen lurte på hvor kom fra og som kvinnen ikke kjente til. Så de kranglet.»
«Men hvor kom jakken og skoene fra?».
«Kvinnen i huset kan en fortelling og en sang, men hun forteller eller synger
de aldri. Fortellingen og sangen tok hevn. De skapte seg om til en jakke og et par sko. Kvinnen vet ikke engang om det.»
Alt dette lå mannen og hørte på. Han dro hjem og spurte sin kone om hennes
fortelling og sang. Men hun hadde glemt dem begge. «Hva slags fortelling, hvilken sang?», sa hun. Jakken og skoene var for alltid borte.