1001 natt, bind 4
Det var en gang et duepar som hadde samlet seg et stort forråd av korn. Da sommeren kom, skrumpet kornet sammen og duehannen sa til kona: ”Du har spist av det!” Hun svarte at det hadde hun ikke: men hannen ville ikke tro henne. Han slo henne med vingene og bet henne med nebbet til hun døde.
Så kom vinteren, og kornet svellet igjen, så det ble like meget som før. Da skjønte duen at den hadde gjort sin make urett, og den angret skjønt anger ikke lenger kunne hjelpe. Tilslutt la den seg ved siden av sin døde make og gråt over henne og lot være å spise og drikke til den døde.