Det var engang en mann som var ute og kjørte bil. På veien kollapset bilen hans foran et kloster. Mannen kunne ikke få startet bilen sin, så han gikk opp til klosteret og spurte om han kunne få tilbringe natten der. Munkene på klosteret tok han imot, de ga han mat og reparerte bilen hans.
Da mannen la seg og prøvde å sove, fikk han høre en merkelig lyd, der inne i klosteret. Det var en lyd han aldri hadde hørt før. Neste morgen spurte han en av munkene om lyden, men denne sa: ”Det kan vi ikke si, for du er ingen munk.”
Mannen syntes dette var underlig, men takket dem for det de hadde gjort og dro sin vei videre.
Noen år senere, var den samme mannen ute og kjørte, og igjen streiket bilen hans, foran klosteret. Munkene tok han imot, ga han mat og ordnet bilen hans. Og om natten hørte han de samme merkelige lydene som noen år før.
Neste morgen, spurte han om hva dette var, men igjen fikk han det samme svar: ”Det kan vi ikke si, for du er ingen munk.”
Mannen sa: “Ok! Ok! Jeg dør etter å vite, og hvis det kun er den måten jeg kan få svar på, så si meg: hvordan blir jeg en munk?! Munkene sa: “Du må reise verden rundt og komme tilbake hit for å fortelle oss hvor mange gress strå det finnes, og hvor mange sandkorn det er på denne jorden. Når du finner ut dette, først da vil du bli en munk.”
Mannen dro ut for å utføre sin oppgave. 45 år senere, kom han tilbake, banket på døren til klosteret. Han sa: ”Jeg har reist verden rundt og har funnet ut det dere spurte om. Det er 145,236,284,232 gress strå og 231,281,219,999,129,382 sand korn på jorden” Munkene svarte: ”Gratulere. Du er nå en munk. Vi vil nå vise deg veien til lyden.”
Munkene ledet mannen til en dør av tre, hvor en av munkene sa: ”Lyden er rett bak den døren.”
Mannen tok tak i dør håndtaket, men døren var låst. Han sa: ”Morsomt. Kan jeg få nøkkelen.” Munkene ga han nøkkelen og han åpnet døren. Bak døren av tre, var det en annen dør laget av stein. Mannen ba om nøkkelen til steindøren. Munkene ga han nøkkelen, han åpnet den. Der var det en ny dør laget av rubiner. Igjen fikk han en nøkkel, og bak den døren var det en ny dør. En dør laget av safir. Slik fortsatte det, han gikk gjennom den ene døren etter den andre, den ene vakrere enn den andre.
Tilslutt kom han til en siste dør, og munkene sa: ”Dette er den siste nøkkelen til den siste døren.” Mannen fikk nøkkelen, han låste opp, vred på håndtaket, og åpnet døren. Han gjorde store øyne da han fikk se kilden til den merkelige lyden.
Men det kan jeg ikke fortelle deg, for du er ingen munk.