En munk og hans student var engang ute og vandret. De kom til en elv de måtte krysse. Der ved elven var det en ung kvinne som ikke kom seg over, for elven var dyp og hadde strie strømmer. Munken henvendte seg til kvinnen og spurte om han skulle hjelpe henne over. Studenten var forferdet da han fikk se munken løfte opp og bære kvinnen gjennom den strie elven og over på den andre siden. Han hadde rørt ved en kvinne. På den andre siden takket kvinnen for hjelpen, deres veier skiltes og de dro videre. Studenten kunne ikke glemme det som hadde skjedd. Hver gang de tok en hvil, spurte han sin mester om hvorfor han hadde gått imot reglene og berørt en kvinne. Når de endelig gjorde en stopp for natten og før de skulle sove, spurte studenten igjen om dette. Munken svarte: ”Jeg satte fra meg kvinnen ved elven. Men du bærer henne fortsatt.”

Comments

comments