Drosje

I går så jeg NRK brennpunkt om drosjenæringen og kom på en egen hendelse jeg hadde for en del år tilbake. Før tok jeg mye drosje, nå bor jeg såpass sentralt at jeg kan gå de fleste steder, men også fordi jeg har opplevd det som gradvis ubehagelig å ta drosje, ikke fordi jeg har opplevd noe direkte selv, bortsett fra den ene hendelsen jeg skal fortelle om nedenfor, men det er et eller annet som ikke stemmer. Det skjer allerede fra da jeg stiller meg i drosjekø og må ta den drosjen som står først, jeg får ikke velge, men føler meg tvunget til å ta den første i køen.
Før syntes jeg det var trivelig å ta drosje, vi kunne snakke sammen og jeg fikk stadig fornyet mitt fortellermateriale gjennom å høre historier om Egal Sadat. Det får jeg ikke lenger, kanskje er det derfor?

Uansett tilbake til min mer urovekkende opplevelse. Det var vinter og jeg skulle ta drosje til et oppdrag jeg hadde utenfor sentrum av Oslo. På veien dit måtte vi kjøre forbi en ungdomsskole. Drosjesjåføren kjente tydeligvis ruten for jeg kunne ane en irritasjon i det vi nærmet oss. På en ungdomsskole kan elevene gå ut av skolegården i storefri og det var nok det som irriterte sjåføren. Ved skolen var det et trafikklys og i det vi nærmet oss skolen lyste det rødt for de gående og sjåføren hadde altså grønt lys. Likevel var det en liten guttegjeng som beveget seg ut i gangfeltet, disse guttene tenkte nok ikke over at lyset var rødt, de var pubertale og opptatt av å snakke om sitt. Sjåførens irritasjon økte, han hadde nok et inderlig ønske om å gi guttene en lærepenge, han ga bilen gass. Sjåføren mistet kontroll over bilen og kjørte da inn i en av guttene, i hans hofte og gutten gikk rett i bakken. Sjåføren klandret selvfølgelig den unge gutten og jeg følte meg helt i klemma der jeg satt i baksetet.
Senere måtte jeg være vitne i den saken som oppsto.