Da har jeg omsider strikket ferdig min andre kjole, som var så dørgende kjedelig å strikke fordi jeg hadde funnet på den selv, eller tatt deler av to ulike strikke oppskrifter og visste ikke hvilken vei det ville ta, så jeg fant på flere ting underveis som jeg deretter ikke husket. Kjolen ble omsider ferdig, den 5. oktober for å være mer presis. Mens jeg ferdigstiller dette innlegget, er jeg ferdig med en konferanse i Danmark, vil jeg vil skrive mer om neste uke.

Så på tide med en fortelling: Kjerringa som ville leve til dommedag

Dette er en fortelling man aldri kan bli lei! Det er vel ingen som ønsker å leve så lenge at man til sist bare er et knirk, vel det er mange som ønsker å leve så lenge, men et knirk ønsker man ikke å bli.

Bibliografi
Nicolaisjen, O. (1887). Sagn og eventyr fra Nordland Samlede af O. Nicolaisjen. Kristiania: B. E. Hallings boghandels forlag.

For mange hundre år siden levde det en kone som alltid ønsket å få leve til dommedag. Derfor ba hun sent og tidlig, selv ikke da hun ble så gammel og skrall at hun måtte bruke to staver når hun skulle komme seg over stuegulvet sluttet hun å be om å få leve til dommedag. Alle hennes slektninger og venner døde. Det var ingen av hennes bekjente igjen, men ennå var hun ikke mett av livet. Hun ville fremdeles leve til dommedag.

Tilslutt kunne hun hverken gå eller stå, hverken spise eller drikke og så la man henne i en kurv og bar henne opp i kirken. Der henger hun den dag i dag, men hvert syvende år roper hun ut om det ennå ikke er dommedag. Hva det er for en kirke hun henger i, ja det har jeg enten glemt eller så har jeg aldri husket det.

Comments

comments