Tales of the punkab, F.A. Steel

Det var en gang en vei og alle som reiste langs den døde. Noen sier at man ble drept av slanger, andre av skorpioner, det som er sikkert er at alle døde.

En eldre mann reiste langs veien, og da han var trett, satte han seg ned på en stein for å hvile. Brått fikk han se en skorpion så stor som en hane og mens han så på den forvandlet den seg til en slange. Han var målløs og bestemte seg for å følge den for å finne ut hva dette egentlig var.

Slangen gled avgårde dag og natt og mannen fulgte den som en skygge. En gang gled den inn på et vertshus og drepte de som var der, en annen gang inn i en konges slott og drepte kongen. Deretter drepte den kongens yngste datter. Slik var det og hvor enn den reiste, hørtes det gråt og klager og den gamle mannen fortsatt å følge den som en skygge. Brått ble veien en dypt og sterk elv og langs elvebredden satt det noen fattige omreisende som skulle krysse elven, men som ikke hadde penger til å betale fergen med.

Slangen omskapte seg til en bøffel med bjeller rundt nakken og stilte seg ved elven. Da de fattige omreisende så dette, sa de: ”Dette dyret skal svømme til sitt hjem på den andre siden av elven; la oss sette oss på dens rygg og holde i dens hale, så vi også kommer oss over elven.” De klatret opp på dens rygg og bøffelen svømte avsted med dem. Men da den nådde midten av elven, begynte den å sparke helt til alle falt av og druknet. Mannen som fulgte etter med en liten båt, så at bøffelen hadde skapt seg om til en okse. En bonde kom gående og så det vakre dyret. Han lokket med seg oksen. Oksen lot seg slippe inn med bondens andre dyr, men i midten av natten skapte den seg om til en slange som drepte alle dyr og hele bondens familie og så fortsatte den sin reise. Og etter fulgte mannen stille som en skygge.

De kom til en annen elv og der skapte slangen seg om til en vakker kvinne, dekket av kostbare juveler. To brødre, soldater, kom gående og da de var ved kvinnen, begynte hun å gråte bittert- ”Hva er i veie?”, spurte de. Hun sa: ”Min mann falt i elven og druknet. Jeg har verken mann eller familie.” ”Frykt intet!”, sa den eldste broren av de to, som straks hadde blitt forelsket i henne, ”bli med meg hjem og jeg vil gifte meg med deg.” ”Det er en betingelse”, sa jenta, ”jeg kan ikke gjøre husarbeid og du må gi meg det jeg ber om.” ”Jeg vil adlyde deg som en slave.” ”Da må du straks gå til en brønn og hente vann til meg. Din bror kan bli værende hos meg.” Da den eldste broren hadde gått, sa hun til den andre: ”Flykt med meg, for det er deg jeg vil ha.” ”Ikke i det hele tatt,” sa den yngre broren; ”Du er hans kone og jeg betrakter deg som en søster.” Da ble jenta sint, hun begynte å gråte og å klage helt til den eldre broren kom tilbake. Hun ropte ut: ”Mann, hva slags bror har du? Han ville rømme avsted med meg.” Sinne steg opp i den eldre broren og han grep sitt sverd og utfordret den yngre. De kjempet hele dagen og om kvelden lå de begge døde på bakken. Jenta skapte seg om til en slange igjen og bak fulgte den eldre mannen stille som en skygge.

Brått ble slangen til en eldre mann med hvitt skjegg og han som hadde fulgt etter så en som lignet han selv. Han tok til seg motet og spurte den aldre eldre: ”Hvem og hva er du?” Den andre gamle smilte: ”Noen kaller meg dødens herre fordi jeg vandrer rundt og bringer døden inn i verden.” ”Gi meg døden”, sa den gamle, ”for jeg har fulgt deg og jeg er helt utslitt.” Men dødens herre ristet på hodet: ”Kan ikke. Jeg gir kun til de som har fullført sine år. Du skal leve like lenge som du har levd til nå.” Så forsvant den gamle mannen, og den andre ble stående lutrygget tilbake.

Comments

comments