Døden

Død. Jeg er opptatt av døden. Jeg er opptatt av hva som skjer etter den døde, og hvordan jeg posisjonerer meg, eller du deg, i den dødes ettermæle. Min første minne om døden var når jeg satt på kjøkkenet ved respatexbordet og hørte på radioen. Brått stoppet sendingen og stemme annonserte med et dypt alvor: Elvis Presley, the king is dead. Jeg husker en historisk plassering. Noe av den samme følelsen fikk jeg da kong Olav døde. Jeg fikk ingen ro når det ble annonsert at han var syk og jeg satt og ventet på en ny melding. En kringkasting det visstnok var øvd på. Den gangen bodde jeg på sogn, i en studentleilighet. Så var det 22. juli. Da befant jeg meg på Hvaler og en nabo kom løpende og fortalte at det var gått en bombe i Oslo, i nærheten av der jeg bodde.

Snart har forestillingen Vår premiere. Jeg kommer naturlig nok til å skrive knyttet til det arbeidet. Vår – vår strid og våre minner. Det handler om døden og dens ettermæle, men det handler også om livet.

År 524 etter Kristus fødes en jente som folket ville sette ut i skogen for å dø. ”Hun har et jotunsinne”, fortelles det, ”Hun vil aldri oppføre seg som en kvinne.” Jenta får navnet Hervor og spådommen går i oppfyllelse. Hun vokser opp og blir en brutal kriger.

Hva skjer når noen bryter med det som forventes? Er vi de fortellingene vi forteller at vi er? Hvor viktig er minnet for å forme en identitet? Hvordan påvirkes minnet av teknologisk utvikling? Den musikalske fortellerforestillingen VÅR ser nærmere på disse spørsmålene.

VÅR er en forestilling som forener tradisjon og samtid, en fornaldersaga og det selvbiografiske, muntlig fortellerkunst og elektroakustisk musikk.

Framføres av fortellerkunstner Mimesis Heidi Dahlsveen og komponist/musiker Gyrid Nordal Kaldestad.

Prosjektet gjennomføres med støtte av norsk kulturråd.

Dato: 29. september kl. 1300 og 1600.
Varighet: en time og ti minutter.
Billetter må kjøpes på forhånd. Her og her.