Døden forbindes ofte med en mørkkledd skikkelse med en ljå i hånden. Hvor kommer dette bildet fra? Er det kristendommens tolkning av Hades som har blitt adaptert til folkloren?

I Berlin om ikke så altfor lenge (her gjelder det å øve), skal jeg framføre et program om døden. Selv om det i bunnen ligger en personlig begrunnelse for dette programmet, skal det vise et mangfoldigere bildet av det vi så ofte frykter skal skje med noen vi har kjær.

Bærebjelken i programmet er den norrøne myten om Balder. For de som ikke kjenner myten, handler det kort fortalt om at Balder er en gud som bringer skjønnhet i form av forsoning inn i verden, han bringer med seg en ny kunnskap. Balder drømmer at han skal dø og dette er noe alle frykter. Hans mor får alt og alle til å sverge på at de ikke skal skade Balder og det går alle med på. Mistelteinen blir ikke spurt og er dermed den indirekte årsaken til Balders død. Han dør altså, og det fører til den påfølgende Ragnarok, altså verdens undergang. Men fortvil ikke, verden blir skapt på ny. Verdens undergang, slik jeg tolker det, er nødvendig for at en ny verden eller ny orden skal oppstå. I min tolkning er også ragnarok et bilde på den enorme sorgen som kommer over en når man mister sitt barn. De enorme motstridende kreftene som sliter en hel verden i stykker gjennom sin rasende energi.

En annen fortelling jeg ønsker å ha med involverer også barn. Her framstår døden som den eneste rettferdige, fordi den gjør ingen forskjell på rik eller fattig. Derfor velger foreldrene å overlate sitt barn til døden framfor Jesus eller djevelen som er alternativene i fortellingen. I fortellingen er døden den som kan lære bort livets hemmeligheter, hva som skal til for å kunne leve.

Men døden kan også tolkes humoristisk. En fortelling som går igjen i flere kulturer er hva som skjer om døden ikke kommer, glemmer deg eller den blir stengt inne og frarøvet det som ligger i dens natur, det får fatale konsekvenser fordi livet er ikke ment for å være evig. Man lever da som i en evig død, men man kjenner smertene. Og de som ennå ikke er der, kjenner også smertene, for når ingenting kan dø, kan de andre for eksempel ikke spise, da ingenting kan høstes eller slaktes.

Det er en uvurderlig kraft å se hvordan folkeeventyr og myter kan tolke livet eller døden for oss.