«Åh». Pusten, hvit damp som strømmet ut av henne. Det rant vått fra nesa og hun førte hånden opp for å tøke den, merket at hanskene var borte. Hva skulle hun gjøre med det våte som hadde forflyttet seg fra nesa til hånden? Hun tørket hånden på kåpa. Det var mørkt og kaldt, og åndedraget var et eneste lysende skjær i mørket, ingen ville merke at hun var sløv med egen framferd. Her var det ingen gass lykter som lyste i høstmørket. Framfor henne var den brosteinede slake bakken. Hun løftet på skjørtet og pustet tungt en gang til. Skoene var glatte og gjennomvåte av den lange spaserturen hjemover, hvor hun attpåtil hadde gått seg vill i den fremmede byen. Hvor lenge hadde hun bodd her nå? Fem uker, ja fem uker. Det var første gang hun gikk alene ute på kveldstid. «Jeg skulle aldri ha gjort dette. Dumme, dumme meg.» Tankene slapp små klaser så det rykket i kroppen. Hennes hvisking brøt tåka og ga form til mørket framfor henne.

Ja, slik åpner et annet prosjekt jeg skal arbeide med denne våren. Riktignok er det ennå ikke finansiert, men det har lenge ligget og luret i arbeidslista og på tide å komme i gang. Det er tenkt som et samarbeidsprosjekt med Oslomuseum og gjennom krimsjangeren skal man bli kjent med det kvinnelige arbeiderstrøket rundt ca. 1880 ved Akerselva. Jeg er nå i en fase hvor jeg prøver å skru sammen en struktur på fortellingen. Den skal blande sagn, historiske fakta og fiksjon. Det vil være tre mord som alle kan knyttes til en karakter fra sagnene. Akkurat nå prøver jeg å finne ut av denne tidsperioden. Jeg har lest romanen Albertine av Christian Krogh, en roman som var obligatorisk da jeg var barn. Romanen tar for seg kvinner i perioden jeg sikter mot. I tillegg bruker jeg boken «Asbjørnsen i Christiania», som består av en rekke bilder fra Christiania. Søndag så filmen «The limehouse Golem» – en krim som har lagt handlingen til 1880, men det foregår i London. Likevel tror jeg det er noen likheter. Samt at jeg igjen har begynt på serien «Penny Dreadful» som foregår 10 år senere enn den perioden jeg sikter mot.

Det er en fascinerende tidsperiode, noe jeg skal komme tilbake til. Nå gjelder det å skru hendelsene sammen, og innledningen ovenfor er rett før det første mordet.