Kilde: Folktales of Chile, Yolando Pino-Saavedra, The University of Chicago Press
Det var en ung kvinne som var umåtelig vakker, men hun var så skinnhellig at hun hver dag gikk til messe i et kloster. I klosteret levde det fire munker, det var tre unge og en eldre mann. De tre unge mennene kunne ikke ta øynene fra kvinnen. Og etter en stund våget de å snakke til henne og ba om å få komme på besøk til henne. Hun avtalte en kveld med hver av dem. Da den første munken kom, slapp hun han inn og drepte han der og da på flekken. To kvelder senere led den andre munken den samme skjebnen. Den tredje kom som avtalt og med lyden av et slag ble han frarøvet sitt liv.
Nå satt den unge kvinnen igjen med tre døde kropper og hun grunnet over hvordan hun kunne kvitte seg med de tre kroppene.
En tidlig morgen sto hun i døråpningen da Pedro Urdimale kom gående forbi. Han så den vakre kvinnen, hilste på henne og gikk straks bort og tok til å kysse henne. ”Du skal gjerne få gjøre mer”, hvisket hun mellom kyssene, ”men da må du holde en hemmelighet som jeg skal fortelle deg og love meg at du aldri sier noe.” ”Hvordan kan du forestille deg noe annet, det som kommer inn i mitt hjerte, kommer aldri ut.”, svarte han. Hun ledet han da inn i rommet hvor den ene kroppen lå. ”Om du hjelpe meg med å kvitte meg med dette liket, lover jeg å gifte meg med deg.” ”Det er en avtale”, svarte Pedro, ”bare gi meg en sekk.” Pedro grep den døde kroppen og la den i sekken. Han hev sekken over skulderen og gikk til elven. Der kastet han sekken fra en høy klippe. Pedro sto der til sekken sank og forsikret seg om at den ikke fløt opp igjen. ”Nå er jenta mi”, tenkte Pedro lykkelig. Men mens han var på vei tilbake til hennes hus, var hun opptatt med å legge den andre munken på det samme stedet som den forrige.
Da Pedro banket på, sa hun ”Hva er det? Er det helt sikkert at du ble kvitt liket?” ”Ja”, svarte Pedro, ”han ble kastet fra den aller høyeste klippen.” ”Kom inn og se”, sa hun og ledet Pedro inn i samme rom. Da Pedro kunne se kroppen ligge der, bannet han. ”Hvordan i fandens navn kom han se ut og hit? Har du en sekk til?” Den ungen kvinnen ga han en ny sekk. Pedro la presten i sekken, sekken på skulderen og gikk tilbake til klippen. Denne gangen la han tre store steiner i sekken og knytte den godt igjen og kastet den ned i elven. Da han hadde forsikret seg om at den ikke fløt opp, dro han tilbake til kvinnen.
”Kvittet du deg med liket?” spurte hun. ”Ja, jobben er gjort!” ”Så se på dette da”, ropte hun. ”Kom og se hvor han er.” Pedro gikk inn for å se og gispet, ”Hvordan i all verden kom munken seg ut? Jeg kastet han i elven med tre steiner. Har du en øks frøken? Den unge kvinnen fant fram en. Pedro tok øksa i den ene armen og den døde munken over skulderen og gikk til en åpning i skogen. Han hugget ved til han hadde fått en stabel med vedkubber. All veden la han på toppen av munken og tente et bål, mens han rasende hev vedkubber i ilden. Med øksa gikk han i sirkel rundt bålet for å forsikre seg om at munken ikke snek seg ut. Da bålet var utbrent, var Pedro så trett og utmattet at han sovnet der i skogen.
I klosteret var den gamle munken. Han salte en hest for han skulle ut og lete etter en ku han hadde mistet. Han reiste forbi åpningen i skogen og fikk se bålet. Munken snakket til Pedro som lå der og sov. ”Pedro, du har ikke sett kua mi?, spurte han. Men Pedro sov så godt at han ikke hørte et ord. Munken fortsatte å snakke og brått våknet Pedro. Forskrekket hoppet han opp med øksa i hånda. Med søvn i øynene stirret han på munken og han var sikker på at dette var munken som hadde kommet seg unna ilden. ”Du, sønn av en hore!”, skrek han. Pedro satte etter den nå forskrekkede munken og var nær ved å nå han flere ganger. Men munken kom seg til klosteret og låste seg inne der. Pedro tenkte med seg selv: ”Hva skal jeg si til den unge kvinnen? Før eller siden vil hun oppdage munken. Det er like greit at jeg drar hjem og glemmer det hele. Men øksa skal jeg ta med meg som betaling for arbeidet.” Og det gjorde han.