Presten Nils Floor [død 1765] hadde en særegen begavelse til å se og vite det som alminnelige folk ikke så eller kunne forstå. Han hadde den 6te sans, ble det sagt. Han var ikke gift og bodde i andre etasje i prestegården hvor det var vinduer som vente mot kirken og kirkegården.
Det sies at han ofte så de dødes ånder sveve omkring på kirkegården hvor deres kropper var begravet. De døde gikk inn i kirken og holdt gudstjeneste, og da lyste det gjennom vinduene i kirken. Dette skjedde ved midnattstid mellom Lørdag og Søndag og høytidshelgene, og da hørtes det vidunderlig vakker sang. Når disse gudstjenester var over kom de ut og forsvant, og lyset ble borte i vinduene.
Presten Nils Floor så ofte de døde stige opp av sin grav med likklærne på seg, men de tok av seg disse og likesom skiftet på seg alminnelige klær og gikk avsted.
De kunne være borte i flere timer men kom tilbake, skiftet klær og tok på seg igjen sine likklær og sank ned i sin grav.
Dette var de som ikke fikk fred og ro i sin grav fordi de hadde gjort urett imot folk og ikke var tilgitt, Dette kunne være grove ugjerninger. De vandret omkring til de stedene der misgjerningen var utøvd og antagelig forsøkte å forsone seg med dem som de har gjort urett mot, eller kanskje det var pålagt dem som en straff for deres misgjerninger i livet.
I den tiden Nils Floor var kapellan – prest i Ål, tjente det en gutt hos sognepresten som het Thor. Han var opptatt av å lære og snakket ofte med kapellanen om kvelden.
En kveld han kom inn til Nils Floor satt han og så gjennom vinduet bort på kirkegården. Thor spurte om presten så noe der borte? Ja, svarte han, har du lyst til at se det så ta av deg dine sko og stig opp på mine føtter så får du se det.
Gutten gjorde dette og de begge så en mann som nylig var død og begravet der, stige opp av sin grav med likklærne på seg, tok de av seg og skiftet på seg alminnelige klær og gikk av sted som et levende menneske.
Da sa presten til gutten, nå går vi bort og tar med oss hans likklær så han må komme hit for å hente dem.
De gikk og tok med seg likklærne inn på rommet og låste døren, og det gikk to timer før han kom tilbake til kirkegården og straks kom han og banket på døren til presten som svarte: Du som kan gå gjennom lukkede graver kan vel gå gjennom lukkede dører, og straks kom han gjennom døren og sto på gulvet som han var i levende live. Presten spurte hvorfor han ikke fikk fred og ro i sin grav. Han svarte, fordi han hadde gjort urett mot folk og ikke godt gjort dette. Presten Nils Floor tilsa ham på deres og Guds vegne forlatelse for han synder og lyste fred over han gravferd. Da tok den døde mann sine likklær, gikk til kirkegården, skiftet drakt og sank ned i sin grav. Siden den gang var det ingen som så denne mann.