Kilde: Folktales of the Jews, Volume 1, Dov Noy, Dan Ben-Amos, Ellen Frankel

Det var midten av sommeren, mot kvelden, når luften var klar, himmelen blå og solnedgang. Kong Salomon satt på taket av sitt palass. Herfra kunne han se hele byen, dets hjem, murer og slott, markedet og den handelen som pågikk der. Han nøt det vakre synet av Jerusalem. Han så folk gå frem og tilbake. Brått fikk han se noe nytt. Han så en enkel mann, ikke av kongelig ætt, likevel var han kledd i gylne klær fra topp til tå. Kongen undret seg over dette. Han sendte budbringere for å kalle mannen til kongen.

Da mannen kom, ble han stående framfor kongen. Kong Salomon spurte han: ”Hvor fikk du tak i alt dette gullet? Er du en røver eller en morder? Røver du folk og tar deres verdier? Jeg er konge og dommer og trenger å få vite.” Mannen svarte: ” Himmelen forby. Jeg ville aldri gjøre noe slikt, drepe folk og stjele deres eiendom. Jeg arbeider med mine begge hender, og tjener mitt levebrød gjennom hardt arbeid.” Kongen spurte han: ”Hva arbeider du med?” Han svarte: ”jeg er en sølvsmed. Som deres majestet vet, er Jerusalem den rikeste av alle byer og folk kommer hit for handle fra de fire hjørner av verden. Hver dag kommer det konger, rike kjøpmenn og ministre. En har en ødelagt ring, en ødelagt klokke. Alle kommer de til meg for å få dem reparert og jeg leverer dem tilbake så gode som nye. Dette tjener jeg godt på hver dag.”

Kongen la sine armer rundt mannens skuldre og sa til han med et smil om leppene: ”Du er virkelig en rik mann som ikke bare bære gull, men du kunne spise gull. Om du er så dyktig at alle kommer til deg. Vis meg da ditt håndverk og din visdom. Jeg beordrer deg, som den aller mektigste kongen, at du skal gi meg en ring som har en åndelig kraft. En som kan endre et menneskes tilstand i løpet av et øyeblikk. Om du makter det, skal du slippe å arbeid mer. Du skal ta vare på mine skatter. Men om du ikke kan, da skal du miste ditt hode og ditt kjøtt skal fores til ville dyr og fugler.”

Sølvsmeden ba om tre dager. Kvelden på den tredje dagen, ville han bringe ringen til kongen. Sølvsmeden måtte gå hjem og straks begynne sitt arbeid med å lage en ring til den vise kongen. Han sørget, for han visste ikke hvor han skulle begynne. Han sørget fordi han fryktet døden. Hans frykt vokste for hver time som gikk, tiden for når han måtte gå tilbake til kongen nærmet seg. Han forberedte seg på å dø.

Etter tre dager gikk han til den vise kongen og han hadde med seg flere ringer som han ville gi kongen. Han gikk fylt med frykt og med døden i tankene. Han nådde palasset med sine tusen rom mot det innerste kammer. I et av forrommene satt Rehoboam, kongen sønn. Han så sølvsmeden og hans ansikt som var som aske. Prinsen forsto alvoret og sa til han: ”Hvorfor stiller du deg framfor kongen som en død mann? Hvorfor ser du så sørgmodig ut?” Sølvsmeden sa: ”Jeg bringer kongen en ring, men jeg tror det ikke det er den han ønsker.” så fortalte han hva slags ring kongen ville ha. ”Jeg har ulike ringer, men jeg tror ingen av dem kan redde meg fra døden.”

Da prins Rehoboam hørte dette, sa han til sølvsmeden: ”Putt en ring på min finger og jeg skal vise deg hvordan du kan lage den.” Han ga prinsen en ring og prinsen tok en spriker og graverte inne tre bokstaver –G Z Y- flere steder på ringen. ”Gi kongen den ringen”, sa prinsen. Da sølvsmeden så det vise gutten hadde skrevet, gikk han straks til kongen. Da kongen studerte ringen, kjente han igjen de tre bokstavene G Z Y tre steder på ringen og Kong Salomon, hvis ingen mysterier eller hemmeligheter kan holdes skjult for, forsto betydningen av de tre bokstavene. Han leste: ”Gam ze ya’avor” som betyr – også dette vil forsvinne. Kongen tenkte: ”Selv om jeg nå er den aller mektigste konge, vil det ikke vare evig.” Kongen sørget over dette. Men det ville også komme en dag hvor ordene ville trøste kongen.

Sølvsmeden fikk den belønning han fortjente.

Comments

comments