Den siste uken har igjen blåst liv i «heksejakt» og troll og jeg tenke at jeg i dagens innlegg skulle skrive om hva troll og heks er ifølge sagntradisjonen. Jeg er klar over at troll begrepet i sosiale medier ikke kommer av det norske kulturbegrepet troll, samtidig som det unektelig får begrepet får assosiasjoner til det også gjennom utsagn som «nå skal trollene ut i lyset.»

Begrepet jeg skriver her er knyttet til sagntradisjonen, som nevnt over, og ikke historiske fakta med heksebrenning eller lignende.
I sagnene hender det at troll også nevnes som bergtroll eller kongstroll, samt at det også fortelles om småtroll. Trollene i sagnene, som i folkeeventyrene, kan ikke fordra (eller kanskje de begjærer) kristenmannsblod, videre har de en sterk motstand mot kirkebygging, kirkeklokker og Olav den hellige, da blir de så rasende at de vræler og skriker og innimellom sprekker. De blir også gale når de hører torden. Det fortelles om et troll som nesten var udødelig fordi det hadde 7 mannshjerte. Et trolls alder ble målt etter størrelsen, jo større jo eldre. Flere troll er beskrevet at de grynter som en gris og var direkte mannevonde. Sola er den kraftigste medisinen mot troll, da sprekker de eller blir til stein. Utover dette er troll beskrevet som noe overgrodd, med grønne øyne og slim som rant fra kjeften. Ble de skadet blødde de ikke, men avga en slimete konsistens. Noen hadde evnen til å skape stormer.

I en kort notis i Nordlands avis fra 1937 står det om noen ungdommer som møtte noe de beskrev som et troll:
” Skapningen lignet både troll og menneske og stod og nistirret på dem i halvmørke. De ropte om det var folk. Men der kom ikke noe svar. Den ene som hadde børse varskudde en gang til at hvis det var folk måtte det si fra ellers skjøt han. Ikke noe svar da heller. Da skjøt han et skremmeskudd på trollet, og trollet la på flukt ned gjennom steinura så det braket i fjellene.”

Mange ser nok Theodor Kittelsens illustrasjoner for seg eller du tenker på folkeeventyret om ”De tre bukkene Bruse” som vi blir flasket opp med, når du skal forestille seg hva et troll er. Eller det kan være bilder fra Ivo Caprinos animasjoner som dukker opp.
Begrepet troll kan både være en samlebetegnelse på en gruppe karakterer som er kjennetegnet gjennom en dehumanisering og det kan være betegnelsen på en bestemt skikkelse. Trollene bor gjerne i berg, men oppholder seg ofte i skogen. De ser ikke ut til å gjøre stort i skogen utover å sitte på en stein eller hugge ved. Noen har funksjon som voktere over jernskog, sølvskog og gullskog, denne oppgaven går trollene tydelig hardt inn for, rører du noe i disse skogene (som å knekke en grein) vekkes deres raseri og de viser seg med opptil flere hoder.

Berget er et sted de bor, noen berg har flere overdådige rom og saler, andre har en grue, en kjeller og en ligge plass. Deres ofte overdådige hjem har en stor mangel på stil hvor gull ligger i hauger. De bor unna det som er menneskeskapt, som byer. Avgjørende møter mellom troll og mennesker skjer i isolerte landskap som skog og fjell. De er entydig beskrevet som stygge med et ukontrollerbart sinne. De er også av en viss størrelse som gjør at man kan se ”sol og måne mellom deres bein”.
Benevnelsen trollkjerring brukes om heks i sagnene. Kanskje for å understreke at det var noe inhumant ved den kvinnelige skikkelsen. En trollkjerring var en kvinne som hadde viet seg til djevelen, som oftest frivillig, men noen ganger under tvang, som å trekke det korteste strået.

Trollkjerringer var gjerne knyttet til dager som St. Hans, juleaften, jonsoknatt, pinsenatt. Spesielt skjærtorsdag var en aktiv dag.
Skulle du få øye på en trollkjerring kunne du ta en kullsort høne eller hane, grave ut øynene av hodet, deretter salte og tørre det og bære det med deg. Ved å se gjennom hodet kunne du se trollkjerringene. Eller du kunne se igjennom det første egg som ble verpet på Skjærtorsdag. Ellers kunne du stille deg ved en kirkevegg med flatbrød på hodet for å se trollkjerringer fare forbi, da gjaldt det å være helt stille. For å bevise at du hadde med en trollkjerring å gjøre, skulle du ta en kniv som er smidd tre torsdagskvelder etter hverandre og skjære med den i maten hjemme hos en trollkjerring. Sprutet det blod av maten, visste du at du var på besøk hos en trollkjerring.

Trollkjerringer red på sopelime, men kunne også ri andre ting som kvernstein eller en skammel. I nødens stund kunne de også bruke mennesker til å ri på. For å ri ble det smurt inn en spesiell salve. Handlinger utført av trollkjerringer i sagene er: kast trolldom på et menneske så de druknet seg selv, de kunne melke margen ut av mennesker, sørge for at døde kalver falt ut av gravide kuer, få båter til å synke ved å røre i en skål med vann, kaste ulvehammer på mennesker. De kastet med andre ord ondt på folk og fe.

God lørdag og kanskje god ferie til og med!

Comments

comments