Dette blir også et farvel

I dag blir det en sørgmodig dag. Jeg har disse dagene det siste året vært omringet av død, det er som om døden ligger som et fotavtrykk jeg etterlater meg. I fjor gikk den ene pusen bort, så vår elskede Daniel. I våres døde vår gamle skilpadde og i dag skal Grus forlate oss. Grus er vår siste pus. Jeg hadde hennes mor Snella Citroen. Hun ble kalt dette fordi hun pleide å smyge seg lavt ute, som en Citroen sa en nabo. Snella kom fra en gård i Maridalen og var verdens søteste helt grå pus. Men hun ble stadig mer aggressiv og til slutt måtte jeg reise med henne til dyrlegen. Jeg hadde to etterkommere etter Snella, Asfalt og Grus. Asfalt var alltid den feige og skjøre som skjøv sin søster framfor seg. Så selv om hun var den yngste var det helt naturlig at hun gikk først ut den gale veien.

Nå er det Grus sin tur. Dette blir spesielt. Hun hadde nemlig en forkjærlighet for Daniel. For hvert skritt han tok, fløy hun inn i åttetall mellom føttene hans. Halen sto til værs mens hun prøvde å gni seg inn til hans bein. Jeg husker en gang Daniel skulle kaste seg i sofaen, Grus fulgte på. Problemet var, selvfølgelig forsterket av at hun var smidigere og lettere, at Grus havnet først i sofaen og Daniel oppdaget dette mens han var i ferd med å lande. De spratt begge raskere opp enn det de i var i ferd med å lande og Daniel utbrøt indignert ”Åh, puuuss.” Grus var en skikkelig ”Åh pus”. Hun elsket mennesker til det plagsomme. Hver natt har hun sneket seg opp i senga og jeg har våknet med en malende katt på brystet.

I dag vil det være over. De siste dagene har pus’ helse brått snudd. Hun er gammel og fra den ene dagen til den andre var det som om alderdommen skylte over henne. Hun har sluttet å spise og den væsken hun får i seg, er det jeg som tvinger i henne. Klokken 1600 i dag skal hun få sin avsluttende søvn. Takk for minnene du malte inn i oss gjennom 17 år, pus.