I går skrev jeg om min bestemor som hver tirsdag kjøpte seg et ukeblad. Min bestemor hadde en stor ambisjon når det gjaldt hagearbeid. I august kunne hun vandre til hyttene og campingvogner som var lukket for sommeren for å stjele avleggere til sin hage, hun så ikke på det som lovbrudd, hennes misjon var å fullende naturens verk ved å skape en enda mer utsmykket og utsøkt hage. Bestemor gikk bort for mange år siden og siden den gang har naturen selv overtatt hennes nitidige arbeid, det vil si den mer eller mindre gror igjen, bortsett fra enkelte spor som kjemper for å overleve i alt det grønne. Som jeg skriver i den snart publiserte boken med erotiske tradisjonelle fortellinger, det er i hagen det skjer. Frukttrærne står der urokkelig fortsatt, de henger mer med kronene, men likevel klarer de å presse fram frukten. Akkurat den samme frukten som da jeg var liten og like hard og sur som da. Men godt egnet som hermetiske pærer og lignende.

Som sagt, det er i hagen det skjer. Flere erotiske tradisjonelle fortellinger legger sine hendelser til hagen, ikke så forunderlig når vi tenker på at det er også en slags begynnelse på vår kulturhistorie: Adam og Eva kastes ut av hagen etter en bokstavelig talt ”epleslang”, ja ”pun intended”. Men det er ikke bare der hagen nevnes. I eventyret om Rapunzel, hun med det lange håret, skyldes hele opptakten at man stjeler salatlignende blader i nabohagen. Den gravide moren har en altoverslukende lyst på grønt på grunn av sin graviditet, noe som fører til lovbruddet hos naboen, som dessverre viser seg å være en heks.

En annen fortelling handler om et eple, eller det som er inne i eplet. Eplet skjuler en vakker prinsesse. For øvrig er eplet ikke bare opptakten til synden nevnt over, men også den episke krigen i greske Iliaden, på gudenes fest trilles et eple inn med påskriften: Til den vakreste. Tre gudinner hevder at eplet er tiltenkt en av dem og dermed er krigen i gang. En annen gudinne, Idunn fra den norrøne verdenen, bærer epler til evig ungdom i sin kurv.

På den måten bærer hagen med seg en mektig kulturhistorie, og da er det ikke så rart at min bestemor så det som sitt kall og hente fram det beste av den.

Comments

comments