Det lille røde huset

Det var engang en gutt som var i den alderen hvor han hele tiden stilte spørsmål. En dag da hans mor sto og bakte, rant spørsmålene ut av han. Hans mor som ikke klarte å svare like fort som spørsmålene kom, ga han tilslutt en oppgave. Hun ba han om å finne et lite rødt hus for henne. Men det var ikke hvilket som helst hus. Det lille røde huset var rundt, det hadde ingen dører og vinduer, og inne i seg hadde det en stjerne.

Gutten sprang ut og bortover veien med åpne øyne, men han så ikke noe rødt hus. Nede i veien traff han på en bonde. Gutten spurte han om visste om et lite rundt hus, uten dører og vinduer, og med en stjerne i midten. ”Det eneste røde huset jeg kjenner til er fjøset”, sa bonden. Men da gutten fikk se fjøset, så han at den riktignok var rød, men det var både dør og vinduer der. Nede ved elven traff han på en kvinne, som foreslo hønsehuset hennes. Men det var ikke engang rødt. Slik fortsatte guttens reise. Tilslutt endte han hos en bestemor på toppen av åsen.

Gutten spurte henne om hun kjente til et lite, rundt og rødt hus, uten dører og vinduer, og med en stjerne inne i seg. Hun nikket på hodet og ba han sette seg under treet i hagen, og tenke hardt på det. Det gjorde gutten. Han satte seg under treet, med ryggen lent opp mot stammen. Han så opp på frukten som hang der på treet. I det samme kom det en vind og slapp et eple rett ned i fanget på han. Han studerte det. Det var rødt, ingen dører, heller ingen vinduer. Han tok det med seg inn og ba bestemoren om å dele det i to. Det gjorde hun, og stjernen kom tilsyne. Gutten sprang hjem til moren med det og hun la den i den eplekaken som hun holdt på å bake.