Det handler ikke om mine tårer – presentasjon av prosjektet mimesis i krise

av | mai 11, 2020 | Mimesis i Krise, Prosjekter

Smertene var kraftige nå. Han måtte få fred og hvile. Han hadde falt på badet den morgen. Nå gikk det visst fort. De kunne ikke flytte på han. Han døde snart. Når er snart?

Han måtte få en fredfylt død. Dette sa legen.

”Jeg skal ikke gråte,” sa jeg.

Han skal få fred og hvile uten at jeg står over han og dekker han med mine tårer. Det handler jo ikke om mine tårer.

Det handler ikke on mine tårer

  1. mai 2016 døde Daniel.

I dette blogg innlegget presenterer jeg den første Podkast forestillingen eller lydfortellingen i prosjektet:

Mimesis i krise – fortelleren i representasjon og presentasjon– forskning med et innenfra blikk

Prosjektet har til hensikt å lage, i første omgang 3 faglige fortellerforestillinger for mediet Podkast, hvor målet er å se på hvilke estetiske virkemidler som skal til for å skape en helhetlig kunstnerisk opplevelse når lytteren ikke er tilstede i samtid og rom.

I følge det store norske leksikon er podkast :

redigerte lydprogrammer som distribueres på internett. Podkasting kjennetegnes ved at lytteren gjennom abonnementstjenester kan laste ned programmene til smarttelefon, nettbrett eller lignende for å lytte til dem når det passer. Podkastteknologien omfatter også distribusjon av videofiler, men i dagligtale brukes podkast nesten utelukkende om lyd. (Fjellro, 2019)

Betydningen av ordet kommer fra: «engelsk podcasting. Ordet er satt sammen av pod (som stammer fra Apples musikkspiller iPod, der pod betyr portable on demand), og av kringkasting. (Fjellro, 2019)»

Muntlig fortellerkunst er en levende, kontekstualisert og situert hendelse påvirket av de som er tilstede (Lwin S. M., 2010). Soe Marlar Lwin kaller det «formal Storytelling» eller formell muntlig fortellerkunst som jeg velger å kalle det her, for å skille det fra andre muntlige aktiviteter (Lwin S. M., 2020). Formell muntlig fortellerkunst er gjennomført av en utdannet eller profesjonell forteller for et publikum som vet at de kommer til en fortellerforestilling (Lwin S. M., 2020).  Fortellerens kunstneriske identitet er sterkt knyttet til denne nærværende hendelsen (Sobol, 1999). Hans Ulrich Gumbrect understreker viktigheten av nærværet i en tid da kunnskapen er fortolkningsbasert (Gumbrecht, 2004). Gumbrecht operer med begrepet “presence” i betydningen av å ha et romlig forhold til verden og dets gjenstander. Dette nærværet skaper intense øyeblikk som tilsvarer Maurice Merleau – Pontys begrep «the flesh» som kan forstås som den levende kroppen, motsatt den objektive, det er den kroppen som ser, føler, smaker og lignende (Merleau – Ponty, 1968, s. 54).   I møte med en estetisk erfaring oppstår det et spennings forhold, en svingning mellom nærvær og mening (Gumbrecht, 2004, s. 110) og dette nærværet blir betraktet som et nytt filosofisk paradigme (Kleinberg, 2013, s. 11).  Videre har fortellere i Europa i dag, skapt seg et levebrød gjennom internasjonale turneer og festivaler (Carmelo, Dahlsveen, Gerard, Mørch, & Patrix, 2018). Med korona-krisen antas det et paradigme-skifte som kanskje vil føre til en redefinering av fortellerens kunstneriske identitet som en omreisende og «situert» kunstner. Det leder fram til spørsmålet:

Hvilke utfordringer, betenkeligheter og virkemidler fordrer nærvær av mimesis når muntlig fortellerkunst forflyttes til digitale plattformer?

I den muntlige fortellerkunsten gjøres et skille mellom diegesis og mimesis (Carmelo, 2016) forenklet kan man si at diegesis er det fortalte, mens mimesis er grepene man tar i bruk for å levendegjøre materialet, for å skape nærvær i den situerte hendelsen. Forflytning referer til Richard Schechners begreper transformed og transported (Schechner, 1981), hvor det handler om å forflytte lytterne fra et landskap til et annet og tilbake igjen.

Dette er et kunstnerisk utviklingsarbeid hvor prosessen fra planlegging til gjennomføring blir utviklet og utforsket gjennom en metodeutviklende praksis rettet mot et digitalt medium. Det skal planlegges og gjennomføres ti faglige forestillinger, tilrettelagt og formidlet gjennom Podkast hvor fortellerens estetiske virkemidler re-artikuleres og prøves ut gjennom et medium som ikke foregår her og nå, og som ikke blir radioteater eller en «pratepodkast». Faglige forestillinger er basert på «paper performance» og «performance lecture», en genre som strekker seg tilbake til 1960 tallet med røtter i utøvende og konseptuell kunst. Den hybride formen strekker seg utover kunst og akademia hvor man formidler på flere nivåer gjennom å sidestille og kontrastere materialet «for å utforske forholdet mellom konsensus og fakta. I dag har formen gjerne fått slangordet anti – TED talk». I dette prosjektet vil det si at fortellinger blir kombinert med teori.

Analyseverktøyet er en oversikt over estetiske virkemidler blant annet formet av Lwin (Lwin S. M., 2020). I første omgang er dette delt inn i tre hovedkategorier: det verbale, det vokale og gestikken, disse igjen blir delt i underkategorier – hvor det kan skilles mellom diegesis og mimesis.

Hver faglige forestilling har en lengde på ca. tjue til tretti minutter og et spesifikt tema som belyses gjennom tradisjonelt materiale, teori, personlig fortelling og samtidsaktuelle problemstillinger. Det to teoretiske hovedverkene som brukes er Frances Yates – Ars memoria og Paul Ricoeur – On time and narrative – volume 1. Estetiske virkemidler som rytmer, alliterasjon, repetisjon (og andre frekvenser), hastighet, perspektiv og lignende, samt ulike former for kommunikative funksjoner som kommentarer og direkte henvendelser vil prøves ut. Det vil også prøves ut hvordan den kroppslige gestikken kan erstattes gjennom lyder og ord. Den dramaturgiske sammensetningen vil variere avhengig av materialet, men noen av premissene det arbeides etter er brudd for å skape en transport mellom ulike rom og landskap (som fortellingens landskap og rommet man faktisk befinner seg i) og konseptet med Rasa/Bhava.

Når hver forestilling er ferdig, vil ti dedikerte lyttere lytte igjennom og komme med tilbakemeldinger i form av et spørreskjema hvor lytterne svarer anonymt. Dette gir pekepinn på hvordan prosjektet kan utvikles videre. Det lages to versjoner av hver forestilling – en på engelsk og en på norsk.

Hver forestilling blir kontekstualisert gjennom et blogginnlegg hvor metoder og verktøy beskrives, samt at grunnlagsmaterialet som de tradisjonelle fortellingene legges ut.

Dokumentasjonen vil bestå av feltdagbok, bilder og skjermdump. Antall lyttere blir logget og kommentarer blir anonymisert og transkribert. Dette danner datamaterialet for en tekstlige refleksjonen/artikkel i etterkant, samt undervisningsopplegg.

Utbyttet av prosjektet er i første omgang 3 faglige forestillinger i to versjoner på Podkast, en vitenskapelig artikkel og et undervisningsopplegg for studenter i muntlig fortellerkunst.

I dette prosjektet samarbeider jeg med den britiske dramaturgen og forskeren Paula Crutchlow.

Kilder:

Carmelo, L. C. (2016). Narração oral: uma arte performativa (Unpublished Phd Dissertation). Faro: Universidade do Algarve.

Carmelo, L. C., Dahlsveen, M., Gerard, V., Mørch, R. A., & Patrix, A. (2018). Survey: Storytelling in Europe Today. Alden Biesen: Federation for European Storytelling.

Fjellro, R. (2019, Mars 14). Podkast. Retrieved from Store Norske Leksikon: https://snl.no/podkast

Gumbrecht, H. U. (2004). Production of presence What meaning cannot convey. California: Standford University Press.

Kleinberg, E. (2013). Presence in Absentia . In R. Ghosh, & E. Kleinberg, Presence : Philosophy, History, and Cultural Theory for the Twenty-First Century. Cornell University Press .

Lwin, S. M. (2010). Capturing the dynamics of narrative development in an oral storytelling performance A multimodal perspective. A multimodal perspective, « Language and Literature », 19. 4, pp. 357-377.

Lwin, S. M. (2020). A multimoal perspective on applied storyelling performances Narrativity in Context. London og New York: Routledge.

Merleau – Ponty, M. (1968). The Visible and the Invisible FOLLOWED BY WORKING NOTES. N o r t h w e s t e r n U n i v e r s i t y P r e s s.

Schechner, R. (1981). Performers and spectators transported and transformed. Kenyon Review; Fall81, Vol. 3 Issue 4.

Sobol, J. (1999). The storytellers’ Journey: an American Revivial. Chicago: University of Illinois Press.

Støttet av Federation for European Storytelling