Jeg vil gjøre det igjen. Det gode med prosjektet om Hervor er at det frambrakt fortellersituasjoner jeg ellers ikke ville ha fortalt i. I Norge må en forteller fortelle for barn, i grunnskolen, for å kunne leve av det. Det er fint å fortelle for elever i skolen, men det er også grenser for hva slags materiale man kan fortelle. Gjennom Hervor har jeg fått andre utfordringer som gir meg ideer om nye publikumsgrupper.
Onsdag var ikke like vellykket, det hele skyldtes min feil. Jeg var vel blitt så ovenpå dagen før at jeg trodde jeg ikke trengte å forberede meg. Det skulle jeg ha gjort, for fortellerforestillingen ble særdeles humpete og forunderlig. Denne gangen var jeg tilbake på sykehjem og det var heldigvis en kvinne som kommenterte stadig med «fabelaktig», de andre var heller som østers og kulturkontakten sa «interessant» etterpå. Vi vet jo hva det betyr. Interessant sier man når man ikke har noe positivt å si!
Torsdagen var heldigvis en opptur igjen. Da var det Kirkens bymisjon som sto for tur, aller siste forestilling og jeg la opp til å briljere. Hvilket jeg gjorde om jeg så skal si det selv. Situasjonskompetansen var på plass og jeg hadde en god dynamikk.
Jeg skal senere skrive et oppsummerende innlegg. Men nå er jeg allerede i gang med å planlegge neste opptreden. I helgen er jeg i Danmark og forteller lørdagskveld, denne gangen med en helt annen vinkel – det erotiske. Det skal være en erotiske helaften med folk fra Danmark, Finland og Norge. Det blir en rask tur fram og tilbake Oslo – København. OM jeg kommer meg dit på grunn av streiken.
Deretter følger det en tørkeperiode når det gjelder forestillinger, det blir en periode med søknadsskriving til nye prosjekter, undervisning, møter før jeg reiser til England om tre uker.
Liker å følge med. Lykke til videre! Meningsfylt, høres det ut som . Og mye utvikling. Kult!
Tusen takk Susan.
Jeg må bare fortelle at de innsatte som hørte på fortellingen din ble fascinerte. De ante ikke at sånt fantes, altså at man kan være profesjonell forteller. De ble også inspirerte til å utvikle og «dyrke» egne fortellerevner. Takk, og velkommen igjen!
Så flott å høre Anni, kommer gjerne igjen.