Riktignok hang det en rifle på veggen høyt opp i gangen hjemme hos besteforeldrene mine. Jeg tenkte ikke på dette som et våpen, for meg var det pynt. For å få tak i det, måtte du ut og hente stigen som sto bak uthuset og sette den opp mot veggen, for så å klatre opp. Jeg husker også et mannfolk som en gang la seg i stua hos oss med en rifle ved sin side. På den måten ville han kue oss som familie, vise hvem som hadde makt. Som barn sov jeg ikke godt den natten.
Faktisk har jeg vært ganske stolt av å leve i et samfunn hvor politiet (i prinsipp) ikke bærer våpen.
Jeg tenker at det ligger et meget bestemt menneskesyn til grunn for ønske om rettigheter til våpen. Man betrakter andre mennesker som en trussel og fiender som potensielt kan skade ens eiendom og familie. Dette er en retorikk jeg syns stadig mer sniker seg inn i våre liv her i Norge også. Du skal betrakte andre mennesker med mistenksomhet, de er ute etter å lure eller ta deg. Det oppstår en helliggjøring av meg og det som er mitt og du fører din lille personlige krig med en omverden som ikke vil deg vell.
Jeg håper at det ligger makt i de unge stemmene i USA som nå har fått nok av å se sine medelever bli skadet og tatt livet av i en virkelig håpløs rettighet.