Denne fortellingen ble også nedskrevet av Moltke Moe, det kan ha vært 1882 eller 1883 og det var Liv Bratterud som fortalte fortellingen.
Du vet at grågåsa trekker. Det skal ha begynt slik. Høyt der oppe i himmelen satt Vårherre på sine trone. Ved hans side satt grågåsa og snadret. De så på verden, se så på jorden. ”Det der er ikke store greiene,” sa grågåsa. «Denne jorden er jo ikke større enn et kalveskinn». «Jaså, så det er det du mener», sa Vårherre, «Jeg skal vise deg kalveskinn jeg. Reis ned til kalveskinnet og mål det fra den ene siden til den andre”. Det gjorde grågåsa. Den begynte på den ene siden og fløy mot den andre. Etter å ha reist langt, nådde den omsider den andre siden. Men når den først kom fram, hadde helt glemt hvor langt den hadde målt. Så etter en hvil måtte den reise tilbake for å måle. Dermed måtte grågåsa fly slik fram og tilbake på kalveskinnet sitt.
Du vet at grågåsa trekker. Det skal ha begynt slik. Høyt der oppe i himmelen satt Vårherre på sine trone. Ved hans side satt grågåsa og snadret. De så på verden, se så på jorden. ”Det der er ikke store greiene,” sa grågåsa. «Denne jorden er jo ikke større enn et kalveskinn». «Jaså, så det er det du mener», sa Vårherre, «Jeg skal vise deg kalveskinn jeg. Reis ned til kalveskinnet og mål det fra den ene siden til den andre”. Det gjorde grågåsa. Den begynte på den ene siden og fløy mot den andre. Etter å ha reist langt, nådde den omsider den andre siden. Men når den først kom fram, hadde helt glemt hvor langt den hadde målt. Så etter en hvil måtte den reise tilbake for å måle. Dermed måtte grågåsa fly slik fram og tilbake på kalveskinnet sitt.