For lenge, lenge siden kom pesten til Mongolia. Gamle og unge, tusener på tusener døde. De som ble grepet av pestens skarpe klør døde en smertefull død. Menn og kvinner som overlevde, flyktet unna for å redde sine liv. De ropte til hverandre: ”Vi må flykte. Skjebnen vil avgjøre om vi overlever.”
Blant de syke var en 10 år gammel gutt som het Tarvaa. I flere dager kjempet han for å overleve, men syk med feber og svak, ga han tilslutt opp. Hans sjel begynte den triste reisen mot underverden. Ved porten ble han ledet fra til den store Khan. Khan var overrasket over å se en så ung sjel. Han spurte strengt: ”Hvorfor forlot du kroppen mens den ennå var i live? Hva gjør du her i mitt rike?” Sjelen skalv av frykt og svarte: ” O, mektige herre, alle som var der, min familie, bøyde seg over kroppen og sa jeg var død. Så løp de sin vei. Jeg ville ikke vente til det siste forferdelige øyeblikket, men begynte min reise til deg.” Khan ble rørt av den enkle, men ærlige forklaringen. Han sa: ”Unge sjel, dette er ennå ikke din tid. Du hører ikke til her, du må reise tilbake. Men før du reiser den lange veien tilbake vil jeg gi deg en gave. Du ta noe med deg fra dette riket.”
Det var først da at sjelen til Tarvaa så seg omkring. I det dunkle lyset kunne han se at livet var likt her som i de levendes rike, det var godt og ondt, glede og smerte, musikk, sang og dans.” Sjelen vandret blant skattene en stund. Den så til høyre og til venstre, men valgte ingenting. Etter en lang stund stoppet den opp og stirret på noe. Nølende pekte han på noe i skyggene og Khan smilte omsorgsfullt og nikket. Khan sa: ”Bruk gaven godt og lev ut livet og kom ikke tilbake før du blir tilkalt.”
Så vandret sjelen tilbake og kunne gjenforenes med Tarvaas kropp. Til sin fortvilelse oppdaget den at en kråke hadde tatt kroppens øyne. Men steg ned i Tarvas kropp.
Unge Tarvaa kom seg og ble frisk etter pesten, og selv om han var blind levde han til han ble en gammel mann. Gjennom hele livet reiste han over hele Mongolia og fortalte vidunderlige fortellinger. Det var gaven han hadde tatt med seg fra underverden, all verdens fortellinger, som han delte villig til sine lyttere.