Starkad fra norrøn mytologi er det få som kjenner til. Hans nærvær er et resultat av en diskusjon mellom Odin og Tor som prøver å utkonkurrere hverandre i spådommer. Starkad var en stor kriger som levde gjennom tre generasjoner. Hans foreldre var jotner og han ble født med seks eller åtte armer. Tor fjernet fire/seks av armene og Tor sa han ville bli den siste av sitt slag og aldri selv få barn. Odin spådde at han skulle få leve i tre generasjoner. Da spådde Tor at han i hver generasjon ville gjennomføre en ond handling. Odin spådde seire i alle kamper. Tor sa at han seire ville føre til smerte. Slik fortsatte gudene.

Starkad ble født i Sverige, vokste opp i Norge, tjente danske konger og kjempet i Finland. På den måten binder han norden sammen.
Informasjonen om Starkad er kort, men meningsfull. Den forteller at krig påfører smerte og handlinger som ikke er tilgode. Og selv om Starkard får et langt liv har denne velsignelsen også en forbannelse, den som lever lenge vil få se, men også se det som gjør livet vanskelig å leve. Velsignelsene eller forbannelsene Starkad fikk oppsummeres slik:

• Starkad skulle ikkje få etterkomarar
• Han skulle leva tre mannsaldrar
• I kvar av desse skulle han gjera ein nidingsdåd
• Han skulle eige dei beste våpna om hærkleda som fanst
• Han skulle ikkje eige jord eller land
• Han skulle få mykje lausøyre
• men aldri kjenne at han åtte nok av det
• Han skulle sigre i alle kampar
• Han skulle lide av harde sår i kvar kamp han kjempa
• Han skulle få evnar til skaldskap
• men han skulle straks gløyme alt han kvad.
• Han skulle få vørdnad av dei beste og gjævaste
• men han skulle bli hata av vanlege folk. (Kilde Wikipedia)

Livet hans blir dermed et binært konsept, for hver hendelse finnes det en motsats, et offer. Det er kanskje slik det er å leve da!