Det var et bergtroll som bodde i et berg på en øy. Ikke langt unna hadde et annet troll sin fine bolig i et annet fjell. Mellom dem lå det en stor fjord, men om det var langt mellom dem for oss, var det ikke lange avstanden for disse to karene.
Så var det en julaften at bergtrollet manglet kveite på sitt bord. Kveite skal være en fast rett hver julaften. Om den er fersk, saltet eller tørket spiller ingen rolle, bare den kan skaffes. Om en fiskerbonde selv ikke er forsynt med dette, henvender han seg til alle sine naboer og bekjente og hjelper ikke det, drar han ut på sjøen og fisker til sjøen står opp under han, for kveite må han ha.
Slik var det også med bergtrollet. Han ropte til sin nabo, det andre trollet og ba han sende ham en kveite til julaften. «Så ta i mot», sa det andre trollet. Han tok en svær kveite og kastet, med det var langt å kaste og han siktet dårlig, så kveita ramlet ned på julebordet og knuste alt som var der, og juleølet rant ut. Bergtrollet ble irritert, han holdt på å fly i flint og grep steiner som han kastet over fjorden mot det andre trollet. Dette trollet var ikke uvillig til å gjengjelde hilsningen, han tok selv runde steiner som han hev mot bergtrollets fjell. Det skapte en revne i fjellet. Trollet som var redd for at hans hjem skulle falle sammen, la armen rundt fjellet for å holde det sammen. Der står han den dag i dag.
Ønsker du å ta et fortellerkurs, mer info her.
Du kan kjøpe en fortellerbok, info her.
Ønsker du oppdaterte nyheter om muntlig fortellerkunst, kan du melde deg på nyhetsbrev her.