Poteten var et evig sagt kvad da jeg vokste opp, det var helsas store frende, ved siden av retter som inneholdt lever og hvalbiff. Men poteten la seg ikke på tallerken av seg selv. Den kom fra «rett rundt hjørne», fra ryggvonde handlinger som utspilte seg hver høst.
Det nærmer seg det som for mange er en høstferie. Da jeg arbeider på universitet OG som forteller, finnes det ikke en høstferie. Jeg skriver dette med en undertone av skepsiser, det noe kunstig ved å ha en ferie midt i noe som ikke er en merkedag eller lignende? Da jeg var barn (tenk at jeg har blitt denne klisjeen – da jeg var barn), var det ikke høstferie. Det var en tredagers og meget tradisjonell potetferie. Høsten kom med en tydelig beskjed: Her skulle det HØSTES! Med ryggen i ufordelaktige vinkler skulle det sørges for at et års appetitt ble dekket. Åkeren med dens mørke jord ble en inntrenger som la mørke møkkrader under neglene. Men hvem brød seg om det? Jorda var fylt med potetmuligheter.
- oktober 1976 og andre oktober måneder, sto jeg med rumpa i været. Jeg har hørt at en tilnærming til jorda skal gjøre en lykkelig! Vi trampet ut i rader av jord. Rota i radene på det jordstykket som lå framfor huset vårt. Bestefar eide jorda hvor markens grøde eksploderte.
Vi spiste poteter hver eneste dag – til jeg fikk nok – og helt opp i 30årene kunne jeg ikke tåle å høre noen si: «Å det er så deilig med poteter». Det gikk i kokte poteter. I voksen alder har det vært perioder hvor jeg har unngått poteter, nå har jeg et helt avslappet forhold til den. Det var jo slik at en gang var poteten en redning. Poteten kom til Norge på 1700 tallet og ble regnet for å være djevelens verk, den vokste i jord. Potetprester måtte preke på vegne av poteten og for mange rundt om i Norge ble poteten en reddende engel da bark var alternativet fordi kornavlinger hadde sviktet.
Opprinnelig kommer poteten fra Sør – Amerika og det finnes en mytologisk forklaring på hvordan poteten ble skapt. En ung mann så det forbudte, nemlig en elskovsakt mellom guder, straffen var at han ble blindet og i skam gravde han seg selv ned i jorda.
Men har poteten fått noe funksjon i fiksjonen lurer jeg på. Finnes det fortellinger, muntlige eller litterære om poteter?