Den stigende elven

Ved en elv levde det en gang en mann. Mannen var sterk i sin tro. Hver dag ba han dypt og inderlig til Gud. Så var det en vinter som hadde vært lang og snø rik. Våren kom brått, både med sterk sol og innimellom kraftig regnvær. Elven mannen levde ved begynte å stige med fossende vann som rant fort og kraftig av sted. Mannen satt ved stueveggen og fulgte med i hvordan vannet begynte å stige.

Hans nærmeste naboer pakket sammen sine saker, stappet det inn sine biler for å berge seg i tilfelle elven ville stige over sine bredder. På veien vekk fra sine hjem, stoppet de hos mannen og lurte på om han ville reise vekk med dem før elven steg over sine bredder. Mannen svarte: ”Nei! Jeg er et barn av den allmektige Gud. Han vil ta seg av meg. Min skjebne ligger hos han og ikke hos dere.”

Elven forsatte å stige, over sine bredder og den nådde mannens hus. Brannmannskap kom for å berge det som var mulig å berge. De stoppet hos mannen og spurte om han ville være med dem før elven oversvømte alt. Men mannen svarte: ”Nei! Jeg er et barn av den allmektige Gud. Min skjebne ligger hos han og ikke hos dere.”

Elven forsatte nådeløst å stige. Mannen hadde flyttet opp i andre etasje av sitt hus. Nå satte redningsmannskap inn båter for redde de siste rester. De rodde forbi mannen og spurte om han ville være med dem før elven steg enda høyere. Igjen svarte mannen: ”Nei! Jeg er et barn av den allmektige Gud. Min skjebne ligger hos han og ikke hos dere.”

Elven steg og tvang mannen til å sette seg på taket av huset. Nå kom det redningshelikoptre som ville redde mannen vekk fra elven før den dro med seg hans hus. Mannen svarte ropte: ”Nei! Jeg er et barn av den allmektige Gud. Min skjebne ligger hos han og ikke hos dere.”

Elven steg og mannen druknet. I himmelen møtte han Gud. Mannen sa: ”Jeg trodde på deg og jeg trodde du brydde deg om meg. Hvorfor hjalp du meg ikke når jeg virkelig trengte deg?” Gud svarte: ”Jeg er din Gud. Du er mitt barn. Jeg bryr meg om deg. Jeg sendte dine naboer for å hjelpe deg, jeg sendte brannmannskap, jeg sendte båter og jeg sendte helikoptre.”