Dette var den siste natten i det lille huset på en gård på en øy jeg en gang vokste opp. Jeg vasker bort vårt nærvær. Her har både Daniel og Isak satt sine spor som bare er synlig for de som var her sammen med oss.
Bryggerhuset, et sted jeg forbinder med vinterepler. Et stort bord med epler utover som spredte en søtlig lukt da du gikk inn. Ved siden av skjulet hvor far hadde mange hemmeligheter alle kjente til.
Sommer etter sommer har vi vært her, dette var siste natt.
Så reiser jeg straks til Oslo med for mye baggasje, byrden er ikke bare materialistisk, men også preg og erfaringer og sanselige etterstrømninger.
For et jævlig år det har vært så langt, mener jeg at jeg har rett til å si.