Kilden er: Richard F. Burton, Supplemental nights to the book of the thousand and a night with notes anthopological and explanatory, Volume II, 1886
En mann var en dag ute på en reise, da en fremmed brått stengte veien. Den fremmede mannen sprang opp til vår reisende og ”tilbø” seg å drepe han. Den omreisende sa: ”Jeg har ingen rikdom og du vil ikke vinne noe på det.” ”Min fortjeneste er å ta ditt liv,” sa den fremmede. Den andre protesterte og sa: ”Hva er grunnen til det? Har det vært en fiendskap mellom oss som jeg har glemt?” ”Nei,” sa den fremmede, ”jeg må bare gjøre det.”
Den omreisende løp da så fort han kunne ned mot elvebredden, men den fremmede var raskere, han hev seg over den andre, kastet han ned på bakken og satte seg på brystet hans. Den omreisende ropte ut, med stor frykt for sitt eget liv: ”Beskytt med, hør min bønn.” Den fremmede dro fram en stor kniv for å kutte over strupen på den uskyldige. Men han må ha blitt bønnhørt. Opp fra elven hev det seg fram en stor, feit krokodille som grep den fremmede med sine kraftige kjever og dro han ned i elven, mens han fortsatt holdt kniven i sin hånd.
Der ender fortellingen.