Den retrospektive søndagen

Denne uken gjennomførte jeg mitt andre fall for vinteren som ser ut til å strekke seg like inn i påska. Ja, jeg føler meg som en gammel kjerring, noen vil sogar kalle meg det, regner jeg med. Jeg har lagt til meg den vanen å nistirre i bakken for å forebygge et fall. Men onsdagen vandret jeg fra skolen jeg forteller på, jeg skulle over veien. På den andre siden av veien kom det vandrende en skokk av unger og jeg slapp blikket på veien, stirret opp. Dermed kjente jeg hvordan beina gled fra hverandre, i hver sin retningen, jeg tråkket over og foretok et fall. Skammen skylte over meg, jeg kom meg opp og kjente smerten i foten. Det er bedre nå, men småhaltet i par dager.
Poenget er at jeg er drittlei det glatte føret. Sola skinner, snøen smelter, kvelden kommer og den våte snøen blir et stort stykke is.

Mye av ukens arbeid har godt med til å arbeide med “The Kiss”. Dette er en paper performance jeg skal gjennomføre i april sammen med professoren Venke Aure. Vi var så heldig å bli tatt ut til en av de store kunstnerisk forskningskonferansene i Europa. Ingen av oss har gjort dette før og vi har heller ikke samarbeidet tidligere. Det er veldig givende å både prøve å ivareta det akademiske og det kunstneriske.

Ellers har jeg som vanlig fortalt på min faste skole. Her kan du høre et lite opptak fra møtet med den ene klassen:

Det andre opptaket jeg legger ut på bloggen er fra mitt besøk i Grimstad på torsdag. Det var en veldig lang busstur, men storartet å være der sammen med museumsformidlere.
Jeg skulle gjerne har arbeider mer med museum, kanskje et prosjekt for framtiden, hvem vet.
Uansett her er opptaket:

Neste uke skal jeg i mitt andre møte med mentor i dosentopprykket, ellers må jeg konsentrere meg om å øve og øve igjen mot fortellerfestivalen!