Den nødvendige annerledesheten

På tirsdag skal jeg ha forestilling for Kirkens Bymisjon, de ba om fortellinger om det å være annerledes. Jeg tar det for gitt at alle har følt seg annerledes og har opplevd det som en trussel, spesielt i tenårene, da man ønsket å være populær og å være populær ville si å være mest LIKT, altså mer lik en alle andre. Jeg var ikke likt, jeg var annerledes, jeg var brunette der andre var blondiner og jeg var lubben og tung og stor og kom fra et hjem som ikke var pent nok.

Jeg tenker i dag at det er en gave å være annerledes, fortellinger handler om det som er annerledes, eller om at noe er så normalt at det er noe unikt i en magisk verden hvor alt er annerledes. Annerledeshet skiller seg ut og driver noe, hva den enn nå måtte være, framover, om det så er smertefullt i perioder.

Som forteller høster jeg av denne annerledesheten, men jeg kan se at noe er mer ondt og smertefullt enn det er nødvendig.
Noen av de mest smertefulle fortellingene tenker jeg må være å være født i feil kropp. Dette er ikke et fenomen av moderne tid, det finnes noen navngitte personer i historiske arkiver som ble født med et annet kjønn enn det de anså seg selv for å være. Den mest kjente er kanskje Karine født i Drøbak i 1775. Da hun var 23 år gammel, ble en tjenestepike gravid og Karine mente seg hun var far til barnet. Karine fikk retten på sin side og 1778 opphørte Karine å eksistere og Casper Jensen ble hans nye navn.

1863 ble Anne Marie Olsdatter Lund født, 1892 ble hans nye navn Anund Olsen Lund.

Enda tidligere, i Bergen 1700, avslørte en rettsak at det var en mann, Jan Petter Flaming, hadde gått rundt i kvinneklær.
Dette er små informative opplysninger som fortjener et rom for fortelling.