Jeg syns fortellingen etterlater seg avtrykk av sørgmodig undring.

Kilde: Italo Calvino, Italian folktales. Oversatt: Heidi Dahlsveen

Det var en konge som hadde en eneste sønn og kongen satte sønnen høyere enn alt. Men prinsen var alltid ulykkelig. Han kunne tilbringe dager ved vinduet hvor han bare stirret ut i det tomme. – Hva er det du savner?, spurte kongen. – Hva er galt med deg? – Det vet jeg ikke engang selv, far. – Er du forelsket? Om det er en bestemt kvinne du liker, fortell meg og jeg vil sørge for at du kan gifte deg med henne, det spiller ingen rolle om hun er datteren til den mektigste kongen i hele verden eller om hun den aller fattigste som noensinne har levd. – Nei, far, jeg er ikke forelsket.

Kongen prøvde på alle mulige måter å muntre sin sønn, men teater, ball. Konserter og sang var nytteløst. Og etter som dagene gikk forsvant gradvis fargen fra sønnens ansikt.

Kongen sendte ut bud og fra hvert hjørne av verden kom de lærde, filosofer, leger og professorer. Kongen viste dem prinsen og ba om deres råd. De vise trakk seg tilbake for å tenke. Og etter en tid, kom de tilbake til kongen. – Deres majestet, vi har studert saken nøye og vi har sett på stjernene. Dette er hva du må gjøre. Finn en lykkelig mann. En mann som er helt igjennom lykkelig og bytt din sønns skjorte med hans.

Samme dag sendte kongen ut sendebud til alle verdens hjørner for å finne en lykkelig mann. En prest ble ført fram for kongen. – Er du lykkelig?, spurte kongen. – Ja, deres majestet. – Flott! Hva sier du til å bli min biskop? – Å, deres høyhet, om det bare kunne være slik! – Gå vekk! Vekk fra mitt åsyn. Jeg søker en mann som er lykkelig som han er, ikke en som ønsker mer.

Søken fortsatte og ikke lenge etter fikk kongen høre om kongen i naboriket som alle mente var en virkelig lykkelig mann. Han var gift med en kone som var både vakker og god og hadde nok av barn. Han hadde ingen fiender og landet lå i fred. Fylt med håp, sendte kongen ambassadører til denne kongen for å be om hans skjorte.

Nabokongen tok vel i mot de besøkende og sa – Ja, det stemmer at jeg har alt man kan ønske seg og som andre drømmer om. Men jeg er bekymret, for en dag vil jeg dø og forlate alt dette. Jeg får ikke sove om nettene. Ambassadørene tenkte at det var best å dra hjem uten denne kongens skjorte.

Kongen visste ikke hva han nå skulle gjøre, så han dro på jakt. Han skjøt etter en hare, men skadet den og haren hoppet avgårde på tre ben. Kongen fulgte etter den og forlot jaktselskapet. Brått hørte han en mann som sang. Kongen stoppet. – Den som synger den sangen må være lykkelig. Sangen førte han til en vingård hvor en ung mann sang mens han arbeidet. – Goddag, deres majestet, sa den unge. – Tidlige oppe og ute? – Velsigne deg. Ville du være med meg til byen? Du kan bli min venn. – Takk skal du ha deres majestet, men jeg vil ikke engang vurdere det. Jeg vil ikke engang bytte plass med paven. – Hvorfor ikke? Det vil være bra for en mann som dem. – Nei, nei, la meg fortelle deg dette: jeg er fornøyd med hva jeg har og ønsker ikke mer. – Endelig en lykkelig mann, tenkte kongen. – Hør her unge mann. Gjør meg en tjeneste. – Selvfølgelig, deres majestet, om det er noe jeg kan hjelpe deg med. – Vent litt her, sa kongen. Og fylt med ustoppelig glede løp han avgårde for å finne sitt følge. – Kom! Min sønn er reddet. Min sønn er reddet! Og sammen løp de til den unge mannen. – Min kjære gutt, begynte han. Jeg skal gi det alt du trenger! Men gi meg… gi meg… – Hva, deres majestet? – Min sønn er døende. Bare du kan redde han. Kom her! Kongen grep han og begynte å kneppe opp hans jakke. Men brått stoppet han og armene hans falt ned. Den lykkelige mannen bar ingen skjorte.

Comments

comments