I byen Snalong, levde det en konge med navn Gedong. Blant folket var to stykker som gjorde utmerket arbeid, en snekker og en maler. Riktignok var de dyktige, men de var også to fiender. En dag gikk maleren til kongen og sa: “I går natt da jeg skulle til å sove, kom det en engel til meg sendt av din far fra himmelen. Din far ønsket å tale med meg og jeg dro til himmelen for å se hva din far ønsket. Jeg møtte han og han var utrolig rik. Han ga meg et brev som jeg skulle gi deg og her er det; det er et brev som angår den dyktige snekkeren i denne byen.”
Kongen åpnet brevet og leste: “Kjære sønn, jeg er rik her i himmelen og jeg har alt det jeg trenger bortsett fra en ting! Jeg ønsker et bygg som Hläkäng, et tempel til gudene. Men her opp er det ingen dyktige snekkere og jeg ønsker at du sender hit den aller dyktigste i byen. Maleren som bringer deg dette brevet vet hvem jeg snakker om.” Kongen sa: “Det må være min far som har skrevet dette brevet for det ligner han å bygge et tempel til gudene og jeg må sørge for å oppfylle hans ønsker.” Snekkeren ble straks tilkalt og fikk beskjeden. Snekkeren syntes det var merkelig at noe slikt kunne skje, men han skjønte nok hvem som sto bak og bestemte seg for å legge en plan. Han spurte kongen: “Hvordan kommer jeg til himmelen?” Kongen ba maleren forklare. “Det er en vei. Snekkeren må ta med seg alt sitt verktøy han trenger, legge dem i en haug på bakken, sette seg på dem. Så vil tørr ved bli lagt rundt han og satt fyr på. Når røyken stiger, kan han ri på den.” “Det er greit”, sa snekkeren, “men det må skje fra min eng.” Kongen ga han syv dager på å forberede seg. Snekkeren dro hjem og fortalte sin kone: “Maleren har laget en plan for å kvitte seg med meg, om syv dager vil jeg brennes opp. Men jeg en egen plan. Vi skal lage en tunell fra mitt hus til enga hvor påtenningen skal være.” Dette fikk de gjort og de la noen pinner på åpningen, hvor han kunne legge sitt verktøy og sitte på dem. Da syv dager var gått, ga kongen ordre til sitt folk at de måtte ta med ved og en flaske med olje. Snekkeren satt på verktøyet og fire hauger med ved ble plassert rundt han. Oljen ble helt over og ved tok fyr. Da flammene sto høyt, hoppet snekkeren ned i tunellen. Maleren ropte ut”Se der reiser han med røyken til himmels.” Alle trodde det var sant og dro hjem.
Snekkeren hadde fått laget seg et mørkt og hemmelig rom i sitt hjem. Der var han i mørke stort sett, samtidig som han fikk laget noen gudelignende klær. Etter tre måneder tok han på seg disse klærne og med en hud som hvit som en lilje, kom han ut av huset og gikk for å snakke med kongen og han hadde med seg et brev. Kongen leste brevet som sa: “Min kjære sønn, det fortelles at du er en god hersker og at du regjerer godt. For tre måneder siden sendte du hit en snekker for å bygge tempelet og han bygget det vakkert. Derfor må du betale han godt for arbeidet. Nå som tempelet er ferdig, trenger jeg den aller beste maleren du har i kongeriket. Om du kan sende han hit er jeg deg evig takknemlig. Han kan komme på samme måte som du sendte hit snekkeren med.” Snekkeren fortalte kongen hvor rik hans far var og om sine eventyr i himmelen. Kongen betalte snekkeren godt og sendte etter maleren. Kongen sa til maleren: “Snekkeren har akkurat kommet fra himmelen med et brev fra min far som ber om at du nå reiser dit for å male tempelet.
Maleren så på snekkeren, hans hvite hud og de merkelig klærne han hadde på seg. Det var nesten så han trodde at maleren hadde vært der. Maleren forberedte seg i syv dager, ved ble fraktet. Da alt var klart, ønsket snekkeren musikk som skulle spilles i det snekkeren reiste og dette ble hentet. Trommeslagere kom og det gjorde også hornblåsere. Da ilden ble tent, tok de til å spille så høyt de kunne. Ingen kunne høre malerens skrik, men så reiste han til himmelen da.