BY EDWARD B. TYLOR, D.C.L., F.R.S. [London, 1888]
En mann kastet ut sitt fiskegarn i elven og dro det opp igjen fylt med fisk. I det samme kom det en ravn og satt seg ned ved siden av han. Det så ut som ravnen sultet. Fiskeren vasket en fisk og kastet den til ravnen. Ravnen slukte fisken og like etterpå satt den hos fiskeren igjen. Men denne gangen snakket den med menneskestemme. “Jeg er takknemlig for at du har gitt meg fisk. Om du blir med meg til min gamle far, vil også han takke deg.»
Mannen fulgte ravnen. Ravnen fløy framfor mannen som fulgte etter til fots. Etter en stund kom de til et stort hus. Da de kom inn der, så det det ut som ravnen fikk en menneskelignende skikkelse. I huset var det en eldgammel mann og kvinne. Ravnen, som var en unge jente, sa hun hadde ledet mannen dit og hun fortalte hva han hadde gjort. Den gamle mannen sa da: «Jeg er takknemlig for at du ga min datter god fisk. Du skal få en belønning.» Det var to valper der, den ene var av gull og den andre av sølv. Disse valpene ble gitt til mannen. Den gamle snakket på ny: “Disse valpene vil gi deg velstand. Valpen av gull bæsjer gull og valpen av sølv bæsjer sølv.» Mannen takket høytidelig og gikk sin vei bærende på de to valpene.
Da han kom hjem, ga han valpene litt mat ad gangen. Valpene bæsjet gull og sølv. Dette solgte mannen og ble rik.
En nabo fikk høre om dette og ville ha det samme. Han dro til elven og kastet sitt fiskegarn. Han fikk mye fisk, og ravnen kom. Men mannen tok det ikke så nøye, så gjørme la seg på fisken og han kastet urenset fisk til ravnen. Ravnen fløy av gårde og mannen fulgt etter. De kom til det samme huset og mannen gikk inn. Den gamle mannen var sint og sa: «Du er en med et ondt hjerte. Du ga min datter skitten og urenset fisk. Men selv om jeg er sint, skal du få din mulighet.» Slik talte den gamle mannen og ga den andre en valp av gull og en av sølv. Med et bukk, dro mannen hjem med dem.
Mannen tenkte: «Om jeg gir valpene mye mat, vil de bæsje ut mye gull og sølv. Det vil jeg gjøre og så blir jeg veldig rik!» Han foret valpene med alt han hadde av mat og annet. Men de bæsjet ikke ut en eneste klump metal, verken det ene eller det andre. Kun bæsj av den vanlige substansen. Han ble ingen rik mann som den andre.
(Told by Ishanashte, 20th July, 1886.)