Det var en gang to brødre. Disse brødrene var ulike i utseende og handling. Den ene broren var trofast, han var hjelpsom der det trengtes. Han var god mot sin kone og levde et langt liv i plikt og tro.
Den andre broren var hans rake motsetning. Han drakk, stjal og hadde en kvinne i enhver krok og han døde mye tidligere enn sin bror.
Omsider døde den andre broren som en gammel mann etter et strevsomt liv. Han kom, som du sikkert skjønner, til den himmelske himmel og ble møtt av engler som sørget for at hans liv etter døden skulle bli lyst og godt. Men mannen var nysgjerrig på hvordan det var gått med broren og da han traff Gud, var det første han gjorde å spørre etter broren. «Han levde et ondt liv og har blitt sendt et annet sted.», svarte Gud. «Det var synd å høre! Jeg savner min bror og hadde håpet å se han igjen!» «Du kan få se han om du ønsker», sa Gud, «jeg kan gi deg evnen til å se ned i helvete.»
Mannen stirret ned i helvete og der fikk han se sin bror. Broren satt på en benk og i den ene hånden hadde han et krus med skummende øl og i den andre en vakker og yppig ung kvinne. Mannen snudde seg mot Gud og sa: «Jeg kan ikke tro det jeg ser. Han ser ut til å leve et godt liv, det ser ikke ut som han har det så ille. Han har akkurat det han ønsker: alkohol og en villig kvinne.» Mannen sukket og kjente et snev av misunnelse. «Du skal ikke tro alt du ser,» sa Gud. «Kruset med øl har et hull i bunnen, det har ikke kvinnen.»